Det grønne skiftet - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Det grønne skiftet

Skal vi lykkes med en grønn omstilling i Norge, er vi avhengig av vekst og verdiskapning i næringer som representerer fornybare løsninger. Skognæringen er en av dem.

I dag står verden overfor store klimautfordringer. Temperaturen på jorda øker som følge av menneskeskapte klimagassutslipp. Hvis utslippene fortsetter som før, vil det få store konsekvenser for livet på jorda. FNs klimapanel viser at det må drastiske kutt til hvis vi skal klare å bremse klimaendringene. Oppgaven er enorm. Rundt 80 prosent av verdens energiforbruk kommer fremdeles fra fossile energikilder.

Alt som lages av olje kan lages av tre

Løsningene kan være mange, men en ting er helt sikkert. Vi er nødt til å erstatte fossile ressurser med fornybare. For selv om hver enkelt av oss må jobbe med å redusere eget forbruk, vil det alltid være behov for nye produkter som hus, klær og drivstoff. Produkter som i dag ofte lages av olje eller som krever fossil energi. Produkter som i fremtida kan lages av tre.

Tre er en fornybar og svært anvendelig ressurs. Klimapanelet peker på bruk av tre som erstatning for andre energikrevende og fossilbaserte produkter som et viktig klimatiltak. Det betyr ikke at vi skal bruke skogen til å erstatte alt som er laget av fossile ressurser i dag, men det er en viktig del av en grønn omstilling.

Skogressursen øker

I Norge har vi tre ganger så mye skog nå som for 100 år siden. Skogen produserer ved hjelp av fotosyntesen rundt 24 millioner m3 årlig. Vi hogger et volum tilsvarende omtrent halvparten av dette. Vi kan hogge noe mer innenfor bærekraftige rammer. Slik kan vi bruke skogen til å øke verdiskapingen og samtidig kutte utslipp. 

Selv om vi har en stor og økende skogressurs, er det viktig å stelle skogen godt for å opprettholde høy tilvekst fremover. For å få til dette, må Norge investere mer i skogressursen. Skogeierforbundet mener derfor politikerne må prioritere midler til praktiske skogkulturtiltak som planting, ungskogpleie og gjødsling. I tillegg må nedbyggingen av skogareal til veier og bygninger reduseres kraftig.

Skogen i Norge er et stort karbonlager som årlig binder CO2 tilsvarende omtrent halvparten av de samlede klimagassutslippene våre. Å satse på økt skogproduksjon er derfor et klokt klimatiltak. Det er imidlertid viktig at dette gjøres i tillegg til omfattende utslippskutt, og ikke i stedet for, om vi skal klare klimamålene våre.

Mer av tømmeret må foredles i Norge

Politikerne må legge til rette for økt foredling av norsk tømmer. I dag eksporteres hver fjerde tømmerstokk. Det er en dårlig løsning for verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. Ren råvareeksport er lite lønnsomt og svært sårbart da Norge blir et marginalmarked som må tåle store svingninger i pris.

Skogeierforbundet mener Norge bør sette seg et mål om å foredle et tømmervolum tilsvarende årlig hogst. Da må investeringene i skogindustrien øke kraftig sammenlignet med dagens nivå som knapt vedlikeholder produksjonskapasiteten.

I mange EU-land som for eksempel Sverige, Finland og Frankrike er det en helt annen tilrettelegging fra statens side gjennom støtteordninger, infrastrukturløsninger og forutsigbarhet for industrien. For eksempel utgjør miljøstøtte til industrien en langt større andel enn i Norge. I tillegg stilles det mye kapital til rådighet for investeringer i industrien. Det viser at det er et betydelig handlingsrom i EU/EØS for økt satsing på industrien.

Klimanyttig bruk av tre er en viktig del av framtida

Størst klimanytte får vi ved å bruke treet i langlevde produkter, slik som byggematerialer og møbler. Da fortsetter karbonlagringen i trevirket i mange år. Tre som byggemateriale kan også erstatte andre fossilbaserte eller energikrevende byggematerialer, slik som stål og betong, og kan dermed bidra til å redusere klimagassutslipp. Stål og betong står for om lag åtte prosent av verdens utslipp av klimagasser.

Ikke alle deler av treet egner seg til produksjon av trelast. Tømmer og sidestrømmer fra sagbrukene som ikke kan brukes til bygningsmaterialer, kan imidlertid brukes til en hel rekke andre ting, slik som for eksempel emballasje, klær, dyrefôr, biokull eller biodrivstoff.

Treprodukter kan ofte også gjenbrukes eller ombrukes den dagen de skiftes ut og kan dermed gi en ytterligere klimaeffekt ved å erstatte nye produkter. Tre kan også brukes til å produsere varme og på denne måten erstatte annen energiproduksjon.

Skogeierforbundet mener det er klokt å utnytte råvaren der verdiskapingen og klimanytten er størst. Markedet kan sammen med politisk fastsatte rammer bidra til å styre varestrømmen til slike produkter. Eksempler på politiske rammer er CO2-avgift og krav til innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel. I tillegg vil det være klokt å stille krav om reduserte utslipp fra byggesektoren.

Politikk handler om å ville og praktisk handling. Skal vi lykkes med det grønne skiftet, må vi satse langt mer på de grønne næringene. De grønne trærne er en viktig mulighet i skoglandet Norge.

Se filmen som forklarer hvordan tre er en del av naturens stor kretsløp. Foto: Tenk Tre