Tar ferie for å jobbe - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Tar ferie for å jobbe

Far og sønn tar en pause fra den ordinære hverdagen for å arbeide sammen i skogen. Det trives de godt med, begge to.

Av: Marius Lippestad
access_time Publisert

De siste fire årene har Wrold Hødnebø (66) og sønnen Wrold Mangård Hødnebø (30) tatt seg fri fra jobben som henholdsvis rørlegger og bilmekaniker for å skjøtte og hogge det 2 100 dekar store skogsarealet som familien i generasjoner har eid og tatt hånd om.  Far er sikker på at familien Hødnebø har holdt til på gården, som Wrold Mangård i dag driver, siden 1700-tallet. Men far er fortsatt med og sammen hogger de to 400-500 kubikk hvert år. Hos AT Skog, som de leverer tømmeret til, får alle et tillegg på 10 kroner kubikken når de gjør jobben selv med motorsaga og traktor.

Far og sønn tar imot Magasinet Skog hjemme på gården Hødnebø, helt øst i Agder rett ved grensa til Telemark. En velholdt skogsbilvei fører frem til hogstfeltet. Der står det en traktor og en minigraver, to viktige hjelpemidler.

– Vi har veldig greie arbeidsgivere som gir oss muligheten til å gjøre dette. De siste fire årene har vi begynt å hogge like før jul, og holdt på frem til påske. Som så mange arbeidsplasser på Sørlandet har firmaene vi jobber for èn ansatt for lite som sommeren, og èn for mye om vinteren, sier Wrold Mangård Hødnebø.

Far og sønn Wrold og Wrold Mangård Hødnebø tar seg fri fra jobben hvert år mellom jul og påske for å arbeide i skogen.

Bedre økonomi

Far forteller at vinteren har blitt kortere med åra. I løpet av 30 år kommer våren nesten en måned tidligere. Likevel kan det snø tett på Sørlandet. De første lassene som skulle kjøres av gårde måtte vente, for tømmerbilen kom ikke opp de bratte bakkene. Men snøen er også et hendig hjelpemiddel, for tettpakt snø gjør jobben med å dra tømmerstokker ut av skogen langt enklere.

– Først og fremst hogger vi selv fordi vi synes det er moro, men, vi legger ikke skjul på at det er litt økonomi i det også. Vi hadde måttet hogge langt større volum for å sitte igjen med det samme hvis vi hadde leid hjelp. Likevel er det arbeidsgleden som er det viktigste for oss begge, understreker de to.

Trives sammen

Hver dag vinteren gjennom, holder de på fra det blir lyst til det blir mørkt. Tonen er god, og humøret er som regel alltid godt. Noen uenigheter blir det naturligvis, men de to sindige karene koser seg mest med å ta vare på skogen, slik familien har gjort i generasjoner.

– Jeg setter veldig pris på at vi gjør dette sammen, sier far, og fortsetter; det var aldri noe press for å bli med ut i skogen da han var yngre. Interessen kommer av seg selv. Det nytter ikke å presse på. Ved 15-16 års alderen kom gleden og nysgjerrigheten for alvor. Jeg ble heller aldri selv presset til å være med ut og arbeide.

Siden 1991 har de hogd 10 000 kubikkmeter på eiendommen.

Tok over tidlig

Historien om hvorfor Wrold senior måtte ta over gården i ung alder er ikke av den lystige sorten. En dag Wrolds far som også het Wrold, og altså var Wrold Mangårds bestefar, var ute i skogen og arbeidet alene skjedde det en ulykke. Vaieren på vinsjen surret seg rundt armen. Bestefar kom seg løs og kjørte hjem på egenhånd, men armen var så skadet at den måtte amputeres.

– Da måtte jeg overta gården som 29-åring. Men faren min var en skikkelig arbeidskar. Et mekanisk verksted hjalp han med utstyret slik at han fremdeles kunne håndtere motorsaga. Han fortsatte å drive med hogst og ungskogpleie, til tross for at han bare hadde én arm.

Far og sønn tar oss noen kilometer inn i skogen. Innover er det stikkveier ut til begge sider. Wrold Mangårds oldefar bygde ut veinettet med veier som var brede nok til at hesten skulle komme godt frem. Da bestefaren fikk traktor ble veiene oppgradert. Det gir de to tilgang til hver krik og krok av skogen.

Inne på snuplassen står en rød koie. Den har køyeseng, sofa, stoler og en hyggelig platting. I dag fungerer den mer som en hytte og et hyggelig sted å spise lunsj. Sola steker og de to blir utfordret på hva som er den største utfordringen med å hogge motormanuelt.

–  Det er nok føret som gir oss mest utfordringer. Det å komme frem, svarer de.

Wrold Mangård påpeker viktigheten av å gå kurs.

–  Det har vært kjempeviktig for meg å gå på kurs, og lære dette skikkelig. Det finnes gode opplegg som gir grundig innføring i hvordan ting skal gjøres, det er også en nyttig plass å plukke opp tips og triks, sier han.

Arbeidsgleden lyser virkelig av far og sønn. De synes skogsarbeidet er skikkelig moro. Da Magasinet Skog var innom, var været blitt varmt og for bløtt til å ta ut store bestand. Den siste tiden før de to skal tilbake til sine vanlige jobber blir brukt til å felle trær langs veien. Slik blir det hyggelig for turgåere og enklere for tømmerbilen å ta seg frem på skogsbilveien.

Agderskogeierne mest aktive

AT Skog skriver på sine nettsider at skogeiere, som selv utfører hogsten med motorsag, i fjor leverte 136 000 m³ tømmer til AT Skog. Økningen var betydelig fra 2020, da selvhogd tømmervolum endte på 90 500 m³. Fjorårets volum tilsvarer hogstmengden til fem skogsmaskinlag.

Videre skriver AT Skog at de har flest selvhoggere i landet. Spesielt ivrige er skogeierne i Agder, som sto for 46 prosent av Norges selvhogde tømmervolum i 2021.