Hopp til innholdet arrow_downward

Skogbehandling

Skogbehandlingen påvirker mange av enkelttrærnes og skogbestandets egenskaper, som produksjon, stabilitet og kvalitet. I skogbehandlingen må man også avveie hensyn til blant annet økonomi, miljø, friluftsliv og tilpassing til et klima i endring.

Ungskogpleie

Etter hvert som trærne vokser, vil de konkurrere om ressurser som lys, vann og næring. Dette gjelder både om du satser på naturlig foryngelse eller planting. Ved ungskogpleie rydder man plass til fremtidstrærne ved å fjerne uønskede trær og annen konkurrerende vegetasjon. På den måten unngår man at fremtidstrærne skades eller hemmes, og legger grunnlaget for produksjon av kvalitetsvirke.

En riktig utført ungskogpleie er avgjørende for hvilke muligheter skogeier har til å påvirke kvalitet og stabilitet ved fremtidig skogbehandling. Ved å gi fremtidstrærne plass til å utvikle krone og rotsystem på et tidlig stadium, gir man grunnlaget for god stabilitet, samtidig som et riktig antall av de beste trærne, av de beste treslagene fristilles jamnest mulig fordelt i bestandet.

  • Prioriter de gode bonitetene. Her er det årlige tapet ved forlenget omløp størst og risikoen for nedvoksing i lauvkratt stor.
  • Prioriter stormutsatt skog med tidlig ungskogpleie. Se forsikringsselskapet Skogbrand sin veileder her.
  • Ikke brukes tid på å fjerne trær som ikke gir framtidsstammene målbar konkurranse eller som snart går ut pga. selvtynning.
  • Fordi ungskogpleie er en viktig, men langsiktig investering, gis det i dag i mange kommuner tilskudd for å understøtte denne innsatsen som ettertida får nytten av.
  • Sørg for at ungskogpleien kan finansieres med skogfondsmidler.

Når bør man gjennomføre ungskogpleie?

Ungskogpleie kan utføres én til tre ganger, normalt når trærne er mellom 1 og 6 meter høye. Når man skal utføre ungskogpleie og antall inngrep er avhengig av hvor fort konkurrerende vegetasjon vokser. Kostnadene ved ungskogpleie bestemmes i stor grad av treantall og trehøyde. Det kan derfor ofte være rimeligere å gjøre to inngrep enn ett sent inngrep. Skogbrukets kursinstitutt (Skogkurs) har laget en veileder om ungskogpleie som gir mer informasjon om vurderinger rundt ungskogpleie.

  • Har du stormutsatt granbestand som du senere ønsker å tynne – gå tidlig inn med ungskogpleie
  • Har du furu som er utsatt for elgbeiteskader, vent med ungskogpleie til bestandet er over beitehøyde på vinteren.

Skogbruksplanen er et godt verktøy når du skal identifisere arealer med behov for ungskogpleie. Bestand i hogstklasse 2 (klassifisering av ungskog) er mest aktuelle. Har man en eldre skogbruksplan bør også arealer i hogstklasse 1 (skogsmark under forynging) vurderes.

For informasjon om hensyn til miljø, friluftsliv og kulturminner, ved skogbehandling, se nederst på siden.

Økonomi

Manglende ungeskogpleie kan føre til redusert antall skadefrie fremtidstrær av ønsket treslag. Det kan også føre til forlenget omløpstid på grunn av undertrykking og veksthemming. Skogkurs har beregnet at det kan representere ca. 30 prosent lavere verdi når skogen blir hogstmoden. Les mer om ungskogpleie og økonomi i skogkurs sin veileder her.

Skogeierandelslagene tilknyttet Norges skogeierforbund har profesjonelle medarbeidere som har bred erfaring med å planlegge ungskogpleie etter skogsertifiserings-standarden. Oversikt over de hvor de ulike skogeierandelslagene opererer finner du her.

Ønsker du å gjennomføre ungskogpleien selv, arrangerer Skogkurs opplæring i ungskogpleie, sjekk kurskalenderen her.

Tynning

Etter hvert som trærne vokser seg ut av ungskogfasen vil de igjen konkurrere om ressurser som lys, vann og næring. Dette kan gjelde både om man har gjennomført ungskogpleie eller ikke. Tynning er å fristille et riktig antall av de beste trærne av de beste treslagene jevnest mulig fordelt i bestandet. Tynning er en syntese av økonomiske, tekniske, biologiske og estetiske faktorer. Når det skal tas beslutning om tynning i et gitt bestand, må en rekke faktorer vurderes og prioriteres.

Tynnet granskog
Tynnet granskog. Her har man gjennomført tynning på riktig tidspunkt. En tommelfingerregel er at grana skal ha 2/3 grønn krone for å best utnytte økt tilgang på lys vann og næring. Foto: Hans Asbjørn K. Sørlie

Hvorfor tynne?

Gjennom tynning kan man sikre at de trærne som vil gi størst verdi ved hogst får de beste vokseforholdene. Man kan gjennom tynning få en høyere andel sagtømmer av de best betalte treslagene ved hogst enn om man ikke tynner. Tynning vil også redusere driftskostnader ved hogst som en følge av større gjennomsnitts-diameter og mindre ryddetrær. Tynning er den første høstingen av trevirke fra bestandet, og har man gjennomført ungskogpleie kan også første tynning gi skogeieren verdifull inntekt tidlig i bestandsomløpet.

Vurdere behov for tynning

Når man vurderer å tynne er det flere faktorer man bør avveie, under følger noen av de viktigeste:

Et bestand tynnes normalt 1-3 ganger. De fleste tynninger skjer når de høyeste trærne i bestandet er mellom 14-19 meter høye (overhøyde). Skogbruksplanen er et godt verktøy når du skal identifisere bestand som er aktuelle å tynne. Bestand i hogstklasse 3 (klassifisering av yngre produksjonskog) og bestand i hogstklasse 4 (eldre produksjonskog) er mest aktuelle. I en skogbruksplanen vil det ofte være informasjon om tettheten i bestandet, som kan brukes til å vurdere tynningsbehov.

Lokalklimatiske forhold er viktig når man vurderer å tynne. Om et bestand er utsatt for vind og mye snø, kan tynningsinngrepet på kort sikt øke risiko for skader på gjenstående trær, som vindfall og toppbrekk. Forsikringsselskapet Skogbrand har laget en veileder om skogbehandling i stormutsatt skog, og for tynning gjelder følgende råd:

  • Tidlig tynning øker stabiliteten på sikt.
  • De første 3-5 årene etter tynning er bestandet ustabilt.
  • Gjennomført ungskogpleie gir mer stabil skog ved tynning.
  • Skogen er ustabil ut hele omløpstiden ved sen og kraftig tynning.

Se veilederen skogbehandling før stormen kommer her

I granbestand bør man unngå tynning ved temperaturer over 5 grader på grunn av risiko for spredning av råtesopper. Alternativt bør stubber behandles med Rotstop eller urea.

For å hindre kjøreskader og skader på trærnes rotsystem, må man vurdere markas bæreevne før tynning og eventuelt legge tynning til perioder med frost i bakken.

For mer informasjon om økonomi ved tynning, og vurdering av tynningsbehov se skogkurs sin veileder for tynning.

Skogeierandelslagene tilknyttet Norges skogeierforbund har profesjonelle medarbeidere som har bred erfaring med å planlegge tynning etter skogsertifiserings-standarden.

Oversikt over de hvor de ulike skogeierandelslagene opererer finner du her.

Hensyn til miljø, friluftsliv og kulturminner ved skogbehandling

I skogbehandlingen gjør man valg som er avgjørende for produksjon og kvalitet på fremtidsbestandet. I tillegg kan valgene man tar få konsekvenser for bruk av skogen til rekreasjonsformål og for skogen som livsmiljø for arter. Det er derfor viktig å ta hensyn til flere bruksområder og formål.

Treslagsfordeling

For det biologiske mangfoldet i skog er det viktig med variasjon i treslag. Man skal derfor tilstrebe en løvskogsandel på minimum 10 %.

Innslag av spredte løvtrær i barskogen kan gi dårligere stabilitet, ved at det dannes lommer som vinden kan ta tak i. Når barskogen blir eldre kan løvskogen også fort bli utkonkurrert. Av hensyn til stabilitet i bestandet og ulik vekstrytme mellom treslag, kan det derfor være hensiktsmessig å la løvskogen stå i grupper eller egne bestand. Blanding av furu i grandominerte bestand gir bedre stabilitet enn i rene granbestand.

Bjørkeskog
Bjørketrær. Fordi trærne har ulik vekstrytme og av hensyn til stabilitet kan det lønne seg å legge til rette for grupper av løvtrær eller egne bestand. Foto: Hans Asbjørn K. Sørlie

Kantsoner

I etablerte kantsoner skal det normalt ikke skje inngrep, her skal kantsonen få utvikle seg mest mulig naturlig. I henhold til skogsertifiseringen skal man ved skogbehandlingen ta vare på og/eller utvikle en flersjiktet kantsone mot myrer, vann og vassdrag og kulturlandskap. Med flersjiktet kantsone menes trær og busker i forskjellige høydesjikt. For å utvikle en flersjiktet kantsone kan man for eksempel sette igjen løvskog ved tiltak som ungskogpleie og tynning.

Friluftsliv

I skogsertifiseringen er det krav om at det skal ryddes langs stier og skiløyper ved skogbrukstiltak. Med stier menes de som er merket, fremgår av kartserien N50, har tilsvarende bruk eller fremstår tydelige i terrenget.

Kulturminner

Alle kulturminner fra før 1537 og alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet, jfr. kulturminneloven.

Det er skogeiers ansvar å gjøre seg kjent med kulturminner på egen eiendom. Oversikt over registrerte kulturminner finnes på Riksantikvarens innsynsløsning Kulturminnesøk.

Normalt kan det tas ut skog på eller ved kulturminner. Størst risiko for ødeleggelse av kulturminner er ved terrengkjøring med lastetraktor/stor skogstraktor. Slik kjøring bør ikke gjøres nærmere kjent kulturminne enn 5 meter.

Kulturminner i skog
Man kan med fordel rydde vekk trær i og i nærheten av kulturminner i skog, men man skal ikke kjøre nærmere enn 5 meter. Foto: Hans Asbjørn K. Sørlie