Foryngelse
Foryngelse av skog er prosessen med å få opp ny skog etter en hogst (foryngelseshogst). Skog kan forynges ved planting, såing eller naturlig foryngelse. Dette er et av de viktigste tiltakene skogeier gjør i skogen. Forsømmer man foryngelsen kan man tape produksjon, kvalitet og inntekter.
Etablert granforyngelse. Her har det vært plantet etter hogst, gjensetting av frøtre gir innblanding av furu i bestandet. Foto: Hans Asbjørn K. Sørlie
Hvilke krav stilles til skogeier?
Skogeier skal sørge for tilfredsstillende foryngelse innen tre år etter hogst, og se til at det er samsvar mellom hogstform og foryngelsesmetode. Dersom foryngelsen skal skje ved planting er det normalt et krav om å utføre plantingen innen tre år. Dette ansvaret følger av skogbrukslovens § 6 og forskrift om berekraftig skogbruk, §§ 6 – 8.
Foryngelse av skog er et viktig ledd i å sikre en bærekraftig forvaltning av skogressursene. I forskrift om berekraftig skogbruk § 8 angis anbefalt plantetall- og minste lovlig plantetall per daa, etter bonitet, i henholdsvis gran- og furudominert skog. Tabellen gjelder naturlig foryngelse og planting, og er gjengitt under.
Det vil ofte være økonomisk lønnsomt å sørge for foryngelse av anbefalt plantetall per daa.
Bonitet er et mål på skogsmarkas produksjonsevne for et gitt treslag. Lurer du på hvordan du skal finne boniteten i din skog, se i skogbruksplanen eller bruk NIBIO sitt kartlag under gårdskart.no.
Tilfredsstillende foryngelse
Ved etablering av ny skog etter hogst skal tallene i tabellen nedenfor legges til grunn. Tabellen gjelder både naturlig foryngelse og planting.
| Gran- og/eller lauvdominert skog | Furudominert skog | |||||
| Bonitet | G26-G20 | G17-G14 | G11-G6 | F20-F17 | F14-F11 | F8-F6 |
| Anbefalt plantetall per dekar | 300-180 | 230-130 | 140-60 | 340-190 | 240-120 | 130-80 |
| Minste lovlige plantetall per dekar | 150 | 100 | 50 | 150 | 100 | 50 |
Planting
Ved å plante ny skog etter hogst, setter man raskt i gang et nytt skogomløp. I Norge plantes det i all hovedsak gran. Ut i fra et økonomisk perspektiv vil det ofte lønne seg å plante på middels gode og gode boniteter. De fleste plantene som selges i dag er foredlet fram for å gi økt produksjon. Foredlingsgevinsten ved bruk av foredlet plantemateriale er på omlag 15 prosent. Hvor tett du bør plante for å sikre
tilfredsstillende foryngelse er avhengig av bonitet. I de fleste tilfeller vil det være økonomisk lønnsomt for skogeier å plante tettere enn det lovpålagte kravet. Ved planting må man ta høyde for minst 10-15 prosent avgang.
Skogkurs har laget en veileder om planting, som er et godt hjelpemiddel til å ta de riktige avgjørelsene. Markbereder du feltene først, vil du få flere gode planteplasser og dermed mindre avgang/tap, les mer om markberedning under.
Skogeierandelslagene tilknyttet Norges Skogeierforbund har profesjonelle medarbeidere som har bred erfaring med å planlegge og utføre hogst og planting etter sertifiseringsstandard. Oversikt over de hvor de ulike skogeierandelslagene opererer finner du her.
Utenlandske treslag
Planting av utenlandske treslag er underlagt søknadsplikt . I 2012 kom det en ny forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål, inkludert juletre- og pyntegrøntproduksjon. Søknad sendes til Fylkesmannen, minst to måneder før planlagt utsetting. Ved planting av utenlandske treslag må man også sørge for at man oppfyller kravet i sertifiseringen. Se tema skogsertifisering for mer informasjon om dette.
Naturlig foryngelse
Naturlig foryngelse etter hogst innebærer at det legges til rette for at ny skog kan etableres ved hjelp av frø fra gjensatte trær (frøtrær), kanter med frøbærende skog, eller under en skjerm.
De ulike metodene for å få opp naturlig foryngelse er avhengig av blant annet av ønsket treslag, bonitet, humustykkelse, høyde over havet og markfuktighetsforhold.
Naturlig foryngelse kan være et rimelig foryngelsesalternativ, men det innebærer ofte at du må vente lenger på å få opp ny skog enn om du planter. Etablering av naturlig foryngelse krever planlegging og god kunnskap om de naturgitte forhold. Utfører du markberedning vil det gi flere spireplasser og dermed bedre forholdene for naturlig foryngelse. Se under for mer om markberedning.
Såing
Såing av frø er mest aktuelt der de naturgitte forhold gjør at det er vanskelig å få opp naturlig foryngelse. Det kan for eksempel være i høyereliggende strøk hvor det går lang tid mellom gode frøår. Det vil i de fleste tilfeller være nødvendig å markberede før såing. Se under for mer om markberedning.
Markberedning
Ved markberedning blottlegger man mineraljorda slik at man kan få gode spireplasser for frø eller planteplasser. Markberedning kan på den måten være et effektivt tiltak for å oppnå tilfredsstillende foryngelse ved planting, såing og naturlig foryngelse. En riktig utført markberedning vil kunne bedre spireforhold og vekst hos småplantene, samt redusere risiko for frostskader, billeangrep og konkurrerende vegetasjon.
Markberedning bør primært utføres der humuslaget er tykkere en 3 cm. Skogkurs har laget en veileder, om hvor og hvordan man skal gjennomføre markberedning, samt hvilken økonomisk betydning det kan ha for deg som skogeier.
Miljøvennlig bekjempelse av gransnutebille
Gransnutebillen (Hylobius abietis), som blant annet lever av å gnage bark av små furu- og granplanter, har de siste årene gjort stor skade i foryngelsesfelt. Forskning viser at gransnutebillen unngår beredningsflekkene, og markbredening er på den måten et effektivt og miljøvennlig alternativ til bruk av kjemiske plantevernmidler.
Hensyn ved markberedning
I skogsertifiseringen er det krav om at man ved markberedning skal ta hensyn til biologisk viktige områder, friluftsliv, erosjonsfare og kulturminner. Se mer om dette under skogsertifisering.
