Hopp til innholdet arrow_downward

Skog og biologisk mangfold

På arealer hvor det drives skogbruk påvirkes økosystemer og biologisk mangfold. For å sikre at dette ikke reduserer det biologiske mangfoldet, har skogbruket satt i verk en rekke forskjellige tiltak for å ta nødvendige hensyn.

Skogbruk er produksjon og høsting av en fornybar ressurs. Det gir grunnlag for verdiskapning, sysselsetting og produksjon av en rekke produkter vi er avhengig av. Skogen i Norge er robust og dynamisk. Siden siste istid har den vært i kontinuerlig endring på grunn av variasjoner i klima, innvandring av nye arter og menneskelig bruk. Det finnes nå  ca. 26.000 kjente arter i skogen i Norge. Det største antallet arter finnes blant insekter, sopp, lav og moser. Mange arter i norsk skog er sjeldne, ofte fordi de her befinner seg i utkanten av sitt hovedutbredelsesområde, som kan være sør, øst eller vest for Norge. Siden artenes krav til leveområder er forskjellig, må skogen som helhet ha alle nødvendige livsmiljøer for at artene skal leve der og spre seg til nye områder.

Skogbruksloven gir skogeier «frihet under ansvar», som blant annet innebærer en plikt til å ta vare på biologisk mangfold. For å sikre og dokumentere at det tas miljøhensyn har praktisk talt hele det norske skogbruket vært miljøsertifisert siden år 2000. Miljøsertifiseringen stiller konkrete krav til hensyn ved hogst og skjøtsel av skogen. Hensyn til biologisk mangfold er basert på livsmiljøtilnærming. Det vil si at det settes av små og store livsmiljøer som er spesielt viktige for sjeldne og truete arter. Dette kan være hensyn ved hogst som å spare gamle trær, døde trær, skogen i kantsoner til vann og vassdrag eller å forvalte viktige livsmiljøer som nøkkelbiotoper.

Sammen med større sammenhengende verneområder i skog utgjør alle disse hensynene et nettverk av forskjellige livsmiljøer for skoglevende arter. Livsmiljøtilnærmingen bidrar også til å sikre at alle miljøkvalitetene finnes i skogen over tid. Dette gjøres framfor å lete opp enkeltarter og knytte forvaltning til der arten finnes nå eller i et begrenset tidsrom. Skogbrukets viktigste systematiske hensyn er registrering av livsmiljøer og etablering av nøkkelbiotoper. Ved utgangen av 2015 var det gjennomført registrering av livsmiljøer på ca. 85 prosent av arealet hvor det drives skogbruk. Skogeierne har til nå satt av ca. 70.000 nøkkelbiotoper som til sammen utgjør ca. 750.000 dekar produktiv skog.

Alle tiltakene skogbruket har satt i verk for å ta hensyn til biologisk mangfold, overvåkes gjennom Landsskogtakseringen. Systematisk overvåkning av skogtilstanden viser at det blir mer av livsmiljøer som er viktige for biologisk mangfold. De siste hundre årene har det blitt flere døde trær, mer gammel skog og flere grove trær.

De siste rødlistene for arter viser en positiv utvikling for mange av de truete skoglevende artene. Ved å spare de viktigeste livsmiljøene har sjeldne arter fått større areal med egnede leveområder, som gir grunnlag for større populasjoner. Samtidig har det gitt grunnlag for at nye arter med hovedutbredelse sør, øst eller vest for Norge har etablert seg her i landet. Dette innebærer at det biologiske mangfoldet i norske skoger øker. I rødlista gjenspeiles dette ved at flere arter har fått en lavere truethetskategori eller er tatt ut av rødlista. Eksempelvis er alle hakkespetartene nå tatt ut.

Miljøsertifiseringen av norsk skogbruk har ført til et målbart miljøløft i skogen. Norsk skogbruk vil fortsette sitt systematiske arbeid for å ta vare på og utvikle livsmiljøer som er viktige for biologisk mangfold. Femårige omdrev på Landsskogtakseringen gir informasjon om utviklingen i skogtilstanden og livsmiljøene. Rødlistene for arter og naturtyper revideres hvert femte år og det gir informasjon om sjeldne og truete arters bestandsutvikling. Ved revisjonen av miljøsertifiseringen, som også skjer hvert femte år, vurderes ny kunnskap fra Landsskogtakseringen og rødlistearbeidet sammen med annen ny kunnskap om skogøkologi. Om nødvendig justeres hensynet til biologisk mangfold. Målet er å ta vare på artsmangfoldet i skogen, enten artene er vanlige eller sjeldne, inkludert nye arter som måtte komme fra sin hovedutbredelse sør, øst eller vest for Norge.