Omstillingen til mer lukket hogst - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Omstillingen til mer lukket hogst

Skogsbestyrer Simon Andersson Støa ønsker å tilpasse skogen slik at den består av enkelttrær, uansett art, som er stabile og solide i god vekst. Slike trær tåler det utroligste. Også hvordan klimaet blir.

Tekst og foto: Roar Ree Kirkevold

Siden ærverdige Åsnes kommuneskoger (ca. 78 000 dekar, hvorav rundt 70 000 dekar produktiv skog) ble gjort om til et kommunalt foretak, KF, i 2014, har det blitt gjort en skikkelig ryddejobb, både arronderingsmessig og skogskjøtselsmessig. Målet er en planmessig og ikke minst fremtidsrettet eiendom som skal sikre 1,5-2,5 millioner kroner i overskudd til det kommunale nærings- og utviklingsfondet. Kommuneskogen skal også oppfylle kravet om å være områder for turgåere, sankere og jegere pluss at det biologiske mangfoldet ivaretas. Styrets tre politikere og to fagfolk har bestemt at kommuneskogen skal styrkes for fremtiden, og skogsbestyrer Simon Andersson Støa har lagt til et punkt til: de skal være «fremme i skoa» ved å følge ny og etablert forskning, og teste ut forskjellige driftsformer.

Bledning

Arbeidet har allerede gitt resultater. Man begynner å høste gode økonomiske overskudd (6,2 millioner kroner i fjor), men viktigere er at både forskere, fagfolk, bevisste skogeiere og mange andre har lagt merke til hva som skjer innover de slake åsene i Åsnes. Selveste NMBU-professor Andreas Brunner er personlig på plass her ofte. I sommer samlet han 65 interesserte for å se i praksis hvordan man kan bygge om skogen fra en tett og like gammel granskog til en mer levende og robust skog bestående av ulike trær i alle høyder og alder med store kroner (og dermed stor rot, for det henger sammen) som er robuste nok til å tåle det vi tror kommer.

Teknikken kalles bledning og betyr oppsummert å hogge de største trærne over en bestemt brystdiameter, for eksempel 35 cm., slik at de yngre trærne rundt får lys og næring nok til å vokse videre. I tillegg skal foryngelsen, rekrutteringen, gå naturlig uten store flater og planting. Vi snakker om lukket hogst utført hvert 10-15 år utfra faste fire meter brede stikkveier. Fire meter fordi den bredden tetter trærne på sidene igjen uten volumtap.

– Målet med bledningen er å fristille fremtidstrærne og å få dem til å bli stabile slik at de kan hogges som kvalitetstømmer når de oppnår ønsket størrelse, sier Støa. Foto: Roar Ree Kirkevold.

Feltene

Støa viser oss Brunners forsøk. 170 dekar sirlig inndelt i 10 ganger 10 meter store ruter hvor noen hogges rene for alt over fem centimeter store trær (kalles Gap), mens noen forblir urørte (Skip) og andre tynnes i ulik grad. Alt for å skape varig variasjon i skogbildet. Omstillingen tar tid, men Støa vet at også samfunnet rundt oss vil kreve mer lukket hogst fremover.

– Vi ser det tydelig blant annet i den nyreviderte PEFC-skogstandarden. Mange er i gang, men vi må vise at vi også klarer å levere lukket hogst.

Variasjon

– Området vi tester ble plantet for 40 år siden. Nå går vi inn for å skape variasjon ved både treslags-sammensetning og trehøyder, pluss å skape lys nok på bakken til naturlig foryngelse. Vi kaller det kronetynning når vi fristiller fremtidstrærne slik at de får lys og næring nok. Målet med bledningen er å fristille fremtidstrærne, og å få dem til å bli stabile slik at de kan hogges som kvalitetstømmer når de oppnår ønsket størrelse, forteller Støa. Planen en å omstillingstynne to eller tre ganger med tiårs-vurderinger.

– Hovedtreslaget her er gran, men det er også satt igjen fremtidstrær av både furu og bjørk. Alt for å skape variasjon og spre risiko. Totalt har vi hogd 600 kubikkmeter på 170 dekars testområde. Tømmerprisen er i snitt 477 kroner/m3 og driftsprisen inkludert opplæring av sjåfør og flyttinger ble 395,- så rotnettoen ble 82 kroner/m3, sier Støa.

Simon Andersen Støa syns det er spennende og lærerikt å teste ut nye driftsformer.
En flersjiktet skog har trær med ulik alder og størrelse. Etter hvert som de yngre grantrærne har behov for mer plass, må flere av de eldre trærne hogges.

Lønnsomt

– Jeg tror at ved å hogge lukka hogst på de rette lokalitetene, med de rette forutsetningene, så er ikke økonomien markant dårligere enn ved en flatehogst, sier Sverre Holm. Han er fagsjef skogskjøtsel i Glommen Mjøsen Skog og følger skogen og markedet tett.

– Prislista bestemmer for skogeieren. Eier du en mindre skog, bør du også tenke over hva du vil med skogen din. Lage en strategi som oppfyller både økonomiske, biologiske og personlige mål og ønsker. Lukket hogst krever med kunnskap og innsats, men gir en annen type skog med like god tømmerproduksjon hvis du får gjort det riktig. Blåbærturene blir vakrere hvis det betyr noe for deg, forklarer Støa.

Risikospredning

Fremover blir det enda viktigere å spre risikoen. Verktøyene er flere: ulike driftsformer, ulike treslag og ulik sammensetning av treslagene. Du har hørt det før de siste årene. Mer furu både alene og i blanding med gran etter jordsmonn og fuktighet pluss mer bruk av lauv, les bjørk per i dag.

– Biologisk gir lukket hogst mer stabile økosystemer, kommenterer Støa. Det gagner mange arter fra lav til storfugl, men han er usikker på hva det gjør med elgbeitet. Elgen har levd godt på hogstflatenes tilgroing. Mye er usikkert, særlig fremover. Derfor gjelder det altså å spre risikoen.