Rapporten er en oppfølging av Skogmeldingen, Meld. St. 6 (2016-2017), der regjeringen signaliserte at den ville gjøre følgende: 

• Kartlegge hvor den eldste skogen finnes, for å sikre god forvaltning av denne 
• Sammen med skognæringen utrede hvilke tiltak som er mest hensiktsmessige for økt ivaretakelse av nøkkelbiotoper 

Den eldste skogen

Arbeidsgruppa, bestående av representanter fra embetsverket i Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet, har konkludert med at det gjennom skogbruksplanleggingen er framskaffet langt mer informasjon om hvor den eldste skogen befinner seg enn det en la til grunn da Skogmeldingen ble lagt fram for Stortinget.

Arbeidsgruppas vurdering er derfor at det ikke er noe behov for noen ny kartlegging av hvor den gamle skogen befinner seg, men at en i stedet skal synliggjøre de dataene som allerede finnes i NIBIOs skogbruksplandatabase på en bedre måte. Det vil konkret innebære at det blir utarbeidet kart som viser hvor skog i ulike aldersklasser befinner seg (aldersklasser med skog over 100 år). Dette er planlagt lagt ut på Skogportalen til NIBIO i løpet av en ukes tid.  

God forvaltning

Departementene legger til grunn at nøkkelbiotopene, miljøhensynene i det sertifiserte skogbruket og frivillig skogvern i all hovedsak har sikret god forvaltning av den eldste skogen. De mener likevel at en slik synliggjøring vil være nyttig for det framtidige skogvernarbeidet. 

‐Vi i Skogeierforbundet er fornøyd med at det ikke skal settes i gang enda en ny form for kartlegging av gammelskog i Norge som norske skogeiere skal måtte forholde seg til. Vi stiller oss imidlertid undrende til behovet for å vise eksisterende kunnskap i form av aldersklasseinndelte kart. Skogeierne og deres organisasjoner har allerede kunnskapen om hvor den eldste skogen er, og det er de som har ansvaret både for å velge ut nøkkelbiotoper, ta de hensyn som ligger i skogsertifiseringen og for å fremme tilbud om frivillig vern, påpeker Bøhn. 

Økt ivaretakelse av nøkkelbiotoper

I rapporten er det beskrevet en rekke tiltak, både i næringens egen regi og i Landbruksdirektoratet, som skal bidra til å sikre kvaliteten på nøkkelbiotopene og for å unngå at nøkkelbiotoper ødelegges eller forringes av hogst. Tiltakene er stort sett enten allerede igangsatt eller initiert, og anbefalingene fra arbeidsgruppa er derfor i all hovedsak knyttet til oppfølging av disse tiltakene.  

‐ Fra Skogeierforbundets side slutter vi oss i all hovedssak til de vurderinger og anbefalinger som arbeidsgruppa har kommet med om økt ivaretakelse av nøkkelbiotoper , sier Bøhn.  

Nyttig dokumentasjon av utviklingen

Arbeidsgruppa har i sin rapport gjort en nyttig gjennomgang av status og utviklingen i skogen. Det gjelder bl.a. utviklingen av gammelskog, død ved og store og gamle trær i de norske skogene. Denne rapporten bekrefter, og delvis forsterker, dokumentasjonen på forbedringen av den økologiske tilstanden i de norske skogene de siste 20 årene.  

Rapporten gir også oppdaterte tall for omfanget av nøkkelbiotoper. Fram til nå har norske skogeiere etablert 71.000 nøkkelbiotoper. Til sammen forvaltes nå 1,04 millioner dekar skog i nøkkelbiotoper. I tillegg kommer nøkkelbiotoper som har inngått i frivillig vern-områder. 

Realistiske tall

Departementene har også gjort en analyse av omfanget av åpne hogster fra 1950 til 2018 og har konkludert med at slike hogster har funnet sted på omtrent 30 % av det produktive skogarealet.   

‐ For å begrunne at det haster å verne skog har det blitt argumentert med at det har blitt gjennomført flatehogst på hele 75% av skogarealet, selv om det tallet opplagt har vært feil. Det er positivt at departementet nå har fått fram et mer realistisk tall, sier Bøhn.