Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Vil få fart i skogforedlingen

– Vi har mange konkrete investeringsmuligheter på bordet, og håper vi har den første avtalen på plass før jul, sier Anders R. Øynes, styreleder i det nye investeringsselskapet for skognæringen Shelterwood.
Av: Gina Aakre
access_time Publisert

Han deltok på frokostmøtet som ble arrangert av Norges Skogeierforbund med tema «Hvordan få fart på bioøkonomien?». Sammen med daglig leder i Shelterwood, Stig Andersen, fortalte han om investeringsmandatet til det nye selskapet for skog- og trenæringen, som foreløpig har en kapital på 50 millioner kroner til lovende prosjekter i en tidlig fase. Investinor, Norsk Skogkapital, Skogbrand Forsikring, Borregaard og Norske Skog står bak selskapet.

– Vi har et bredt mandat og kan gå inn i all skogrelatert sektor som kan skape god avkastning, sier Andersen.

Øynes forteller at flere selskaper har tatt kontakt med Shelterwood for å presentere sine planer, og at etableringen av selskapet har blitt godt mottatt i næringen.

– På sikt er målet å få på plass en portefølje på ti ulike investeringer, som gjerne kan dra positive synergier av hverandre, sier Øynes.

Det var stor positivitet på vegne av skognæringen under frokostmøtet. Økte investeringer i skogbransjen, og politiske krav som kan støtte opp om bruk av trevirke, var noe av det som ble pekt på som avgjørende for å få fart på bioøkonomien.

– Skognæringen er en mangeledda næring som nå opplever en positiv opptur både med tanke på etterspørsel og pris. Noe av utfordringen vår ligger i å få mer foredling på plass i Norge, innledet Olav Veum, styreleder i Norges Skogeierforbund.

Erlend Grøner Krogstad, rådgiver i Norges Skogeierforbund.

Erlend Grøner Krogstad, rådgiver i Norges Skogeierforbund, har jobbet langsiktig med å analysere hva som skal til for å få fart på bioøkonomien i Norge. Han peker på at det er fullt mulig å bruke mer av den norske skogen innenfor bærekraftige rammer.

– Med høyere priser på tømmeret, vil det blir lønnsomt å ta ut og utnytte mye av råstoffet som i dag blir liggende å råtne, sier Krogstad.

Han påpekte videre at skognæringen trenger virkemidler for høyverdiprodukter.

– Vi trenger virkemidler som kan generere høyere verdiskapning enn det vi får gjennom å bruke råstoffet til energi. Beslutningstakerne må være med på å stille krav til høyere fornybarandel i produkter, kreve dokumentasjon av klima- og miljøegenskaper og bruke den offentlige innkjøpskraften til å velge bioressurser.

Krogstad pekte også på at plast er et område der deler at det fossile kan erstattes med fornybare ressurser.

– Still krav til fossilfritt innhold i plastproduktene, og lag en opptrappingsplan for bruken av fossilfritt råstoff i plasten, sa Krogstad, henvendt til politikerne i salen.

Morten Kristiansen, administrerende direktør i Moelven, understreket betydningen av store foregangsprosjekter som byggingen av Gardermoen flyplass, Treet i Bergen, SR-bank i Stavanger og nå nylig Mjøstårnet.

– Slike prosjekter er med på å skape viktig kompetansetutvikling i Norge, sa Kristiansen.

Han pekte også på viktigheten av å få høyere verdiskapning av fiberen, og å utnytte hele verdikjeden. Moelven investerte nylig i en pelletsfabrikk på Sokna, der restråstoff fra produksjonen brukes.

Margareth Øverland, senterleder for Foods of Norway, fortalte om deres forskning på bærekraftig fôr fra bioressurser som skog eller tare. Utfordringen i prosjektet ligger nå i å kommersialisere produktet som per i dag er omtrent dobbelt så dyrt i produksjon som fôr produsert av soya.

– Vi har nå fokus på å utvikle produktet som et kosttilskudd med positive helsefremmende effekter for husdyr og fisk. På den måten kan vi sikre lønnsomhet i prosjektet, sier Øverland.

Frokostseminaret ble avsluttet med en politisk debatt der Ingunn Foss (H), Nils Kristen Sandtrøen (Ap), Knut Skinnes (Sp) og Andre Skjelstad (V) deltok, sammen med Morten Kristiansen i Moelven og Heidi Lundberg i Framtiden i våre hender.

Det var bred enighet i panelet om skogens betydning for fremtidig verdiskapning, men Aps Sandtrøen påpekte blant annet at begrensningene som legges på skognæringen i praksis motsier ønsket om å satse på bioressurser, og at Regjeringens ønske om næringsnøytralitet ikke gagner bioøkonomien.

Ingunn Foss (H) avviste utspillet og understrekes at Regjeringen anser bioøkonomi som framtidas næring, og legger til rette for dette i virkemiddelapparatet selv om de ønsker næringsnøytralitet.

­– Per i dag er produksjon av fôr fra soya under halvparten så billig som fôr basert på trevirke, her må politikerne komme på banen. Vi har et konkret forslag på tiltak som politikerne kan gjøre for å få opp produksjonen av bærekraftig fôr, og fase ut fôr basert på soya, sa Lundberg fra Framtiden i våre hender.

– Dette får bli årets første juleønske, avsluttet Olav Veum, og konkluderte seminaret med at skogen vil være viktig for framtida og for å nå klimamålsetningene.