Tøft for europeiske skogeiere – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Tøft for europeiske skogeiere

Klimaendringene er i ferd med å forandre europeisk skogbruk. For skogeiere i Østerrike er situasjonen kritisk. Nå prøver de seg frem med nye tresorter.

Av: Gina Aakre
access_time Publisert

De enorme barkbilleangrepene i europeiske skoger de siste årene rammer Østerrike spesielt hardt. Flere store billeår i østerriske skoger gjør at tidligere skogsområder ligger døde, og noen områder nærmer seg forørkning. Prognosene fremover er heller ikke oppløftende og årets milde vinter har gjort at barkbillene allerede er aktive.  Dette tvinger østerriske skogeiere til å tenke nytt. Skogeier Viktoria Hutter forteller at billeangrepene påvirker hele måten de driver skogbruk på.

– Vår kultivering av granskog har fungert veldig godt gjennom årtier. Men klimaendringene kommer raskt, og alle vet hvor lang tid det tar å forandre skogene våre. Ennå har vi ikke nok kunnskap, men jeg tror det vil bli viktig å plante forskjellige treslag, og å sjekke grunnforholdene lokalt før man velger treslag. Vi må plante flere trær som tåler tørkestress bedre. Vi må satse mer på løvtrær, så arbeidet i skogene våre kommer til å forandres totalt, sier Hutter.

Dårlige utsikter

Hutter eier selv skog i Waidhofen, i den sørlige delen av Østerrike. Hun driver gård og skog, og har studert skogbruk. Hun overtok skogen fra besteforeldrene som plantet mye skog på åttitallet. De la ned mye arbeid i skogen, og derfor er det ekstra vondt å oppleve at store deler av tømmeret nå ødelegges av barkbiller.

– Både i 2018 og 2019 har deler av skogen min blitt ødelagt av barkbiller. Vi har ikke hatt snø i vinter, og svært lite nedbør. Dermed har barkbillene vært aktive allerede i februar. Utsiktene for 2020 er derfor ikke gode, og situasjonen vil nok neppe bedre seg, sier Hutter.

Thomas Leitner, i det Østeriske landbrukskammer, bekrefter at klimaendringene truer østerisk skogbruk. Spesielt i utkantene av i landet.

– Lange tørkeperioder har gitt barkbillene gode forhold. Fire år med massive billeangrep, begynner virkelig å sette sine spor. Store områder uten vegetasjon utvikler seg til en begynnende forørkning, selv om det er forsøkt å plante på nytt i mange områder har manglende nedbør ødelagt ungskogen. Sammenfallet med økende driftspriser, og lavere inntekt fra tømmer, har rett og slett gjort det vanskelig for mange skogeiere å gjenplante på områdene.

Anbefaler douglasgran

Leitner forteller også at det har utviklet seg til å bli en mangel på skogplanter.

– De lange tørkeperiodene påvirker kvaliteten på frø, og det har etter hvert utviklet seg en mangel på frø også.

Leitner tror skogeierne etter hvert vil klare å reise ny skog på områdene, men det vil ta litt tid å finne frem til rett type skog og hvilke treslag som vil klare seg.

– Nå råder vi skogeiere til å plante douglasgran istedenfor vanlig gran, kombinert med andre tresorter for å senke risikoen. Vi anbefaler også skogeiere til å slippe til lys og rydde i skogen for å unngå å tiltrekke seg for mye vilt som også skader ungplantene.

Økonomisk vanskelig

Leitner anslår at skogeiere i de mest utsatte områdene har mistet inntekter for minst seksti år fremover i tid, og at de vil ha store utgifter i årene som kommer. Det er anslått at de lave prisene, og det store kvalitetsfallet på tømmeret på grunn av billene, har kostet østeriske skogeiere rundt 250 millioner euro i 2017/18. Da Tyskland og Tjekkia også hadde mye billetømmer tilgjengelig, ble mye av tømmeret derfra importert til Østerrike da det var billigere for sagbrukene enn å kjøpe lokalt tømmer.

For Viktoria Hutter har kostnadene også vært store.

– Situasjonen er kritisk. Prisene for billeangrepet tømmer overskrider så vidt driftskostnadene, sier Hutter.

Viktoria Hutter har overtatt skogen etter besteforeldrene.

Styrker beredskapen

I Norge er risikoen for større barkbilleutbrudd vurdert som lav i øyeblikket, ifølge Mat- og Landbruksdepartementet. Men vi vet fra erfaring fra slutten av 70-tallet at ekstremvær kan utløse utbrudd av granbarkbiller. Etter den varme sommeren i 2018 var det frykt for større utbrudd, men flere fuktige somre foregående år bidro til lav billepopulasjon, og faren ble avblåst etter den kalde fjorårssommeren.

Landbruks- og matdepartementet, Landbruksdirektoratet og NIBIO samarbeider for å styrke beredskapen for fremtidige barkbilleutbrudd i Norge. På oppdrag fra departementet vil det i 2020 blant annet bli utarbeidet en oppdatert faglig beredskapsplan for å kunne håndtere et stort angrep av barkbiller på skog i Norge.