Stø kurs i Mjøsen Skog – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Stø kurs i Mjøsen Skog

Mjøsen la i 2017 bak seg et år med rekordhøy hogst og omsetting av tømmer på hele 1,2 millioner kubikkmeter. Dette er det høyeste siden 1920 og ny rekord for fjerde året på rad. Også økonomisk ble det rekordomsetning, med 697,2 millioner kr. og et resultat før skatt på 10,7 mill. kr.
Av: Åsmund Lang
access_time Publisert

Styreleder Terje Uggen kunne med andre ord se tilbake på et godt fjorår, da han innledet til generaldebatt på årsmøtet den 12. april i år. Men, det gode fjorårsresultatet til tross, så styrelederen noen skyer i horisonten – nemlig en forsterket konkurransesituasjon.

– Selv om vi la bak oss et rekordår både på tømmeromsetning og økonomiske resultater i fjor, må vi være ærlige nok til å si at vår markedsandel i enkelte områder er under press, innledet Uggen. Han skyndet seg å legge til at dette var en utfordring som han og styret har til hensikt å møte på en aktiv måte i løpet av 2018, uten at han innledningsvis ble veldig konkret på hvordan de vil gjøre dette.

Styreleder Terje Uggen i Mjøsen Skog holder sin årsmøtetale.

Videre i sin tale kommenterte Uggen at Mjøsen Skog, i samarbeid med Glommen Skog, Moelven Industrier og Norsk Virkesmåling har utarbeidet et nytt målereglement med forenklinger og liberalisering av målekravene, noe som har ført til at en høyere andel av tømmeret har blitt levert som sagtømmer – i stedet for massevirke. Dette gir en høyere pris for tømmeret tilbake til skogeier.

Uggen påpekte også at 2017 har vært preget av stor tømmereksport, særlig til svensk industri også fra Mjøsen-området, men at andelslaget har en strategi om at de så langt det er mulig ønsker å prioritere å selge sitt råstoff til industri med arbeidsplasser og foredlingsverdi i Norge. Han påpekte at Mjøsen i 2017 både har levert tømmer til Borregaard og til Norske Skog, og at det er økende pågang om levering også til nye industrietablering, som kan komme i framtida.

Uggen fortalte også at Mjøsen i 2017 har gått sammen med Moelven Industrier og sju andre ledende aktører i næringskjeden om å etablere industriklyngen Norwegian Wood Cluster. Denne klyngen har en strategi om å forsterke kompetansebyggingen, øke innovasjonstakten og drive sterkere industrialisering i Innlandet.

Uggen fortalte også om den felles satsingen Mjøsen Skog og Glommen Skog har gjort for å etablere en egen skogskjøtselsstrategi. Denne gikk lenge under navnet «Presisjonsskogbruket», men har senere blitt omdøpt til Edel. Edel er en strategi som skal gi skogeierne i Mjøsen og Glommen et tilbud om helhetlige skjøtselstiltak som skal bidra til at de får en produksjonsøkning i skogene sine.

– Kort fortalt handler dette om å markberede der det er hensiktsmessig før planting, å bruke foredlet plantemateriale og optimal plantetetthet, samt å utføre riktig ungskogpleie og tynning, før man skal hogge bestandet på riktig tidspunkt. Ved å følge opp dette gjennom et helt omløp i skogen, er potensialet for produksjonsøkning på hele 50 % i løpet av bestandets omløp, fortalte Uggen.

Han tok også en snartur innom ALLMA – det digitale plan- og skogforvaltningsverktøyet som Mjøsen, AT Skog og ALLSKOG tilbyr sine skogeiere, og som i fjor ble videreutviklet og lansert med ny funksjonalitet.

Delegatene på plass i salen på Honne Hotell og konferansesenter, der Mjøsen avholdt sitt årsmøte

 

Også skogeierne i Mjøsen merker et økende press fra både storsamfunnet og andre interesseorganisasjoner som ønsker å bruke skogen til andre formål, eller som krever begrensninger i skogeierens forvaltning av egen eiendom.

– Dette er reelle utfordringer som må møtes med faktabasert argumentasjon, innsats og betydelig ressursbruk over tid. Dette koster, og ikke alle aktører i tømmermarkedet går inn i dette på samme måte som Mjøsen Skog og Skogeierforbundet. Men noen må ta ballene og delta aktivt i dette spillet. Det gir indirekte merverdi for alle skogeiere, sa Uggen.

Terje Uggen var også bekymret over kommunenes kartlegging og verdsetting av friluftsområder, som han frykter skal bidra til å bli et verktøy for å legge ytterligere begrensninger på skogeierne.

– Styret mener rent prinsipielt at tiltaket er unødvendig ettersom hensynet til friluftsliv ivaretas godt gjennom andre virkemidler. Vi mener videre at denne type kartlegging og verdsetting må avgrenses i størst mulig grad og begrunnes strengt med reelle friluftsverdier. Tilfeldig skjønn må avverges, og det må være et absolutt krav at grunneiersiden involveres i prosessen, sa han og viste til flere eksempler der det siste ikke har vært tilfelle.

Først mot slutten av talen kom Uggen på nytt inn på økt konkurranse om tømmeret og et eventuelt næringspolitisk samarbeid mellom andelslagene.

Når det gjaldt konkurransesituasjonen, gjentok Uggen at Mjøsen i 2017 har tapt markedsandeler innenfor egen geografi, og at styret i 2018 blant annet vil styrke organisasjonen på kjøpersiden og å i enda større grad tilpasse seg egne andelseieres krav og forventninger, for å svare på den økte konkurransen. Akkurat hvordan Mjøsen vil gjøre dette i praksis, kunne eller ønsket han under årsmøtet ikke å utdype, annet enn med å si at: – Dette vil ha utstrakt fokus i 2018.

Når det gjelder framtidig utvikling av andelslaget, har styret startet et strategiarbeid, som Uggen lovte skal bli både dypere og bredere enn tidligere strategirunder. Det er også oppnevnt et nytt organisasjonsutvalg som skal gjennomgå hele organisasjonen og foreslå endringer i arbeidsform og organisering på lokalt nivå.

Når det gjaldt de økonomiske resultatene og detaljene rundt disse, overlot Uggen presentasjonen til Steffen Skolseg, som kom inn som ny administrerende direktør i fjor. Han overtok etter Erik A. Dahl, som gikk av med pensjon.

Skolseg kunne altså i hovedsak presentere positive tall fra regnskapet. Her finner du de viktigste nøkkeltallene fra regnskapet i fakaboksen til høyre.

Historiske rekorder både på tømmeromsetning og økonomisk resultat, innbød trolig ikke til å gå svært kritisk til verk under generaldebatten, og den bar da også preg av at Mjøsen er et andelslag i stabil vekst og med gjennomgående godt fornøyde skogeiere.

Først på talerstolen var Gaute Nøkleholm, en ikke ukjent person i norsk skognæring. Nøkleholm gikk i 2017 fra stillingen som assisterende direktør i Norskog, til å bli allmenningsbestyrer i Romedal og Stange Allmenning. Dermed ble han en del av skogeiersamvirket, og dessuten årsmøtedelegat til Mjøsens årsmøte.

Gaute Nøkleholm, nå i rollen som almenningsbestyrer for Romedal og Stange , var opptatt av at Mjøsen må tåle å konkurere om tømmeret, og at skogeiersamvirket må prioritere ny tømmerteminal på Norsenga i Kongsvinger.

Nøklehom var opptatt av Mjøsens eierskap i Moelven og at dette industriselskapet også kunne vise til gode resultater i 2017. – Det gode resultatet i Moelven må også gjenspeiles i prisene nedover til oss som leverer tømmeret, poengterte han.

Han var videre opptatt av at konkurranse er en viktig forutsetning for økt aktivitet i skogen, og dermed et høyere prisnivå på tømmeret, og oppfordret i den forbindelse Mjøsen-styret til å ønske økt konkurranse velkommen og å gjøre de grepene de mener må til for å styrke sin posisjon i markedet – og ikke legge seg på en strategi der man forsøker å gjenskape monopoltendenser.

Lars Ligarden fra Gjøvik skogeierlag var fornøyd med at styret og administrasjonen hadde fulgt opp hans innspill om å få i gang med en intern organisasjonsutvikling, og ventet nå spent på resultatet av denne. Han ville samtidig gi noen råd med på veien, blant annet at Mjøsen må sørge for å bli mer målrettet og systematiske i sitt arbeid, og at man må ha et særlig fokus på foryngelse og rekruttering også når det gjelder medlemsarbeidet i organisasjonen. Han la også vekt på at man må satse på å bygge opp en høyere organisasjonskompetanse i alle ledd, både lokalt og sentralt.

Fra sine erfaringer styret i Gjøvik skogeierområde kunne han dessuten anbefale andre skogeierlag og også Mjøsen sentralt om å ringer sine medlemmer i forkant av møter og arrangementer. – Folk liker å bli sett og å bli satt pris på. En telefon eller en sms kan være svært effektivt, slo han fast.

Einar Stuve fra Biri skogeierlag var opptatt av den lokale konkurransesituasjonen, der både SB Skog og Norskog er inne og tar markedsandeler fra Mjøsen.

– Dette er en helt ny situasjon for oss. I den forbindelse er det gledelig å kunne rapportere at Mjøsen har skjerpa seg og at skogeierne i området har fått kjempeservice i vinter. Men, med flere tilbydere på kjøpersiden oppstår det også et nytt behov hos oss som skogeiere – vi må bli mer bevisste selgere av tømmer, og vi må lære oss å stille tydelig krav på flere kravpunkter enn bare pris, til de som vil kjøpe tømmer av oss. Derfor vil jeg utfordre styret om ikke Mjøsen kan ta ansvar for å lage noe materiell og å kjøre kurs og opplæring i hvordan skogeier best kan forholde seg til de tilbudene som blir presentert for dem. Her har vi store muligheter for å utvikle oss faglig, sa han.

Helge Hvoslef fra Ringsaker skogeierlag var også opptatt av konkurransesituasjonen og mente skogbrukslederne hadde en viktig rolle i å koble Mjøsen Skog, driftsapparatet og skogeierne med hverandre, slik at skogeierne føler at de blir sett og hørt.

– Ringsaker er blant de stedene hvor dette fungerer godt, men jeg er usikker på om det gjelder over alt, sa han.

Ellers er Hvoslef en ivrig talsmann for bedre utnyttelse av bjørka i næringsøyemed, og han benyttet også anledningen under årsmøte til å tale bjørkas sak.

Jon Grunde Roland fra Fåberg skogeierlag ville ha bedre pris for tømmeret og mintes tida for 30 år siden, da tømmerprisene reelt sett var tre ganger så gode som i dag, ifølge ham.

– For å sikre en best mulig tømmerpris for framtida er det viktig at vi hele tiden jobber med å effektivitet i alle deler av organisasjonen, selv om den underliggende drifta i dag er bra. Vi må fortsette dette arbeidet, minnet han om.

Også Roland var opptatt av skogeiernes råderett over skogen og han delte styrets bekymring for kommunenes kartlegging og verdsetting av friluftsområder. Han viste som eksempel til Lillehammer kommune hvor så og så all skogen er definert som viktig eller svært viktig.

– Det er jo ikke slik. Og hva kan vi forvente blir konsekvensen av en slik verdsetting? spurte han retorisk. Han oppfordret styret til å jobbe hardt for å unngå at denne kartlegging ble grunnlag for nye båndlegginger og at de også jobber videre for å påvirke dagens naturtypekartlegging.

Einar Stuve fra Biri entret talerstolen på nytt og tok opp at skogeiersamvirket var for dårlige til å kjempe for bevaring av skogressursene.

– Norge avskoges med 58 kvadratkilometer hvert år. Det er store arealer, men det er svært lite fokus på dette som en uheldig utvikling, både for skogen og for klimaet, slo han fast, og oppfordret skogeiersamvirket til å engasjere seg sterkere i dette spørsmålet.

Han ville også vite om Mjøsen-styret jobber aktivt videre med å få til en fusjon eller økt samarbeid med andre lag innenfor skogeiersamvirket.

Harald Opsahl fra Eidsvold skogeierlag, som var den yngste delegaten i salen, holdt et engasjert innlegg om at konkurransen om tømmeret ikke må rive Mjøsen Skog i filler, eller bidra til en fragmentering.

Harald Opsahl var den yngste delegaten på Mjøsens årsmøte, men ga tydelig beskjed om at andelslaget må modernisere seg og ta ny digital teknologi i bruk.

– For å unngå dette må Mjøsen prise tømmeret riktig. Det innebærer at vi ikke kan ha en for høy subsidiering mellom drifter og regioner, for da vil andre aktører som ser en slik feilprising plukke opp disse hogstene, advarte han.

Han mente også Mjøsen gjennom sine skogbruksledere bør ta en enda mer aktiv rolle ut mot skogeierne, og at man må gjøre strategiske grep for å øke både bevisstheten og aktiviteten blant skogeierne. I tillegg var han opptatt av at Mjøsen må bli flinkere til å ta ny teknologi i bruk, for å forenkle ulike transaksjoner som for eksempel ved plantekjøp, og dialogen mellom andelslaget og medlemmene.

– Her har Mjøsen rett og slett en stor jobb å gjøre, sa han.

Gaute Nøkleholm entret også talerstolen for andre gang for å sette fokus på tømmertransporten på jernbanen på Østlandet. Han var fortvilet over at næringen ikke greide å samle seg om et felles standpunkt der man prioriterte å få fortgang i utbyggingen av en ny terminal på Kongsvinger for å erstatte Norsenga der kapasiteten er sprengt og vel så det.

– Norsenga er svært viktig og har alt å si for tømmertansporten på Østlandet, men i dag fungerer den i stedet som en propp. Dette må vi få gjort noe med så raskt som overhodet mulig. Dessuten mener jeg det er en feilprioritering å legge ned dagens tømmerterminal på Sørlia for å bygge opp en ny terminal på Rudshøgda. Jeg er usikker på om en terminal på Rudshøgda vil få reell nytte og mener Sørli-terminalen ligger perfekt og er god der den er, sa han.

Sist på talerlista var Trond Karlstad fra Gausdal skogeierlag, som advarte mot ukritisk å innføre det nye sagtømmerreglementet som nå er under utprøving, på permanent basis uten en nærmere analyse av konsekvensene.

– Vi er kjent for å levere tømmer av høy kvalitet i Norge. Det er ett av våre varemerker. Jeg vil advare mot å presse for mye dårlige kvalitetstømmer inn på sagbrukene i Norge. Selv om vi får økt sagtømmerandel på kort sikt, kan dette være en risiko på lengre sikt. Får vi mye reklamasjoner og for dårlige trekvaliteter inn på sagbrukene, har vi skutt oss selv i foten, konstaterte han.

Styret, særlig ved Terje Uggen, svarte på alle spørsmål og innspill som hadde kommet til styret, og det ble en gemyttlig og hyggelig meningsutveksling rundt mange av spørsmålene. Det vil før for langt å gjengi alle svarene, men vi gjengir svaret fra Uggen på noen av de viktigste spørsmålene.

Når det gjaldt innspillet fra Gaute Nøkleholm om ikke å søke seg tilbake til en monopolsituasjon, sa Uggen følgende:

– Vi vil ikke bli forstått slik at vi trur vi kan komme oss tilbake i en monopolsituasjon. Vi må gå i oss selv og bli bedre. Konkurransen bidrar til å skjerpe oss, og vi må finne stadig bedre løsninger og gjøre en stadig bedre jobb. Vi må være minst like gode – helst bedre av konkurrentene våre.

Til Jon Grunde Roland, som ønsket tømmerpriser på nivå med de for 30-år siden slo Uggen fast at de fleste råvarepriser, og ikke bare tømmerprisene, har hatt en prisnedgang gjennom de siste tiårene.

– Vi kan alltids ønske oss høyere priser, og vi i Mjøsen jobber absolutt ikke for å redusere prisene til skogeierne, men når vi priser et tømmerkjøp må det være samsvar mellom etterspørselen, kostander til transport og andre forhold vi må forholde oss til, sa Uggen

Når det gjaldt spørsmålet fra Einar Stuve om en eventuell fusjon eller tetter samarbeid i samvirket, sa Uggen at styret ikke er aktive i noen fusjonsprosess for øyeblikket.

– Vi gjorde en grundig øvelse rundt dette for to år siden, og fant ikke tilstrekkelig interesse hos de andre lagene til at det var grunnlag for noen fusjon. Vi jobber derfor videre med samarbeidsløsninger, i hovedsak med Glommen Skog, særlig rundt skogforedlingsprogrammet Edel. Vi har i 2017 også hatt felles styremøte med Glommen Skog og Viken skog for å se om vi kan få til større effektivitet gjennom et samarbeid, og vi samarbeider med AT Skog og Allskog rundt videreutvikling av Allma. Rent generelt kan jeg også si at det i dag er et bedre klima og samarbeid mellom alle andelslagene i skogeiersamvirket enn for to år siden, men noen konkrete fusjonsplaner arbeider altså ikke styret i Mjøsen med for tiden, slo han fast.

Mange av de andre innspillene svarte Uggen i hovedsak med en kort kommentar eller betraktning for deretter å ta med seg innspillet inn til styrets videre arbeid i 2018.

Steffen Skolseg ble ansatt som administrerende direktør i Mjøsen i 2017. Han gikk gjennom detaljene rundt regnskapet for årsmøtet.