Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Skogplanting gir god klimaeffekt

Planting av skog på nye areal er et godt klimatiltak, ifølge sluttrapporten for det statlige klimaskogprosjektet. Trærne som ble plantet forventes å ta opp om lag 700 000 tonn CO2 de neste 85 årene.
Av: Gina Aakre
access_time Publisert

– Dersom arealet hadde grodd igjen naturlig ville karbonopptaket vært vesentlig lavere, om lag 250 000 tonn, melder rapporten.

Det var i 2015 at Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet fikk i oppdrag å gjennomføre et prosjekt med planting av skog som klimatiltak. Prosjektet ble utført på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Nå er sluttrapporten presentert, og fagmiljøene er entydige på at skogplanting gir god klimaeffekt.

– Det er positivt at rapporten er så entydig på klimaeffekten. Det er en inspirasjon til å satse videre på planting på nye areal som klimatiltak. Vi mener ambisjonsnivået bør være minst 50.000 dekar pr år som tilsvarer det arealet som hvert år avskoges som følge av nedbygging, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

6000 dekar med planter

Plantingen har foregått i Rogaland, Trøndelag og Nordland i perioden mellom juli 2015 og september 2018. Det ble plantet grantrær på totalt 6000 dekar. Prosjektet anslår at tiltaket vil gi stor effekt på CO2-opptaket, da den plantede skogen tar opp mer karbon enn det ville gjort dersom området i stedet hadde grodd igjen av ville vekster. Til tross for positive erfaringer er det ikke satt av midler til videreføring eller oppskalering av prosjektet i statsbudsjettet.

Rådgiver i Norges Skogeierforbund, Ingeborg Anker Rasch, jobbet tidligere med klimaplanting i Rogaland. Hun mener rapporten er entydig og klar på at vi bør plante mer skog med klima i tankene.

– Rapporten som foreligger, bekrefter at planting av skog på nye arealer har en positiv klimanytte, og igjen kan vi derfor trygt si at skogen er en del av løsningen. Det som er ekstra positivt er at både landbruksdirektoratet og miljødirektoratet står sammen om denne rapporten. Nå gjelder det å synliggjøre planting på nye arealer som et klimatiltak og få det videreført, slik at Norge kommer et skritt nærmere et nullutslippssamfunn, sier hun.

Nyttig prøveprosjekt

Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, mener prosjektet har fungert bra for å sanke erfaringer om planting som klimatiltak.

– Dette har vært et veldig nyttig prøveprosjekt. Jeg mener generelt at det er lurt av staten å prøve ut ulike virkemidler før man eventuelt går videre med dem. Vi har høstet mange nyttige erfaringer, sier Hambro til Magasinet Skog.

Hambro ønsker ikke å ha noe formening om prosjektet bør videreføres eller oppskaleres.

– Det vil bli en politisk avgjørelse, og det er ikke opp til meg å mene noe om dette.

Hun er likevel fornøyd med resultatene fra pilotfasen.

– Vi har høstet nyttig kunnskap om kriterier for utvelgelser av planteområder. Her er det foreslått justeringer som fremdeles vil sikre god klimaeffekt og rom for å ivareta naturmangfoldet, sier Hambro.

Ved en videreføring av tiltaket anbefaler direktoratene at kriteriene endres slik at man inkluderer arealer med middels produksjonsevne, nedprioriterer arealer med svært høy produksjonsevne, og inkluderer arealer i sen gjengroing.

En slik justering av kriteriene vil tredoble potensielt areal som kan tilplantes. Tiltaket vil fortsatt gi god klimaeffekt og et godt grunnlag for fremtidig næringsutøvelse for skogeieren. I tillegg forventes det å ivareta naturmangfoldet bedre, fordi plantingen i større grad kan styres mot egnede arealer, med lavere biologisk mangfold og arealer med mindre miljøverdier fra tidligere tids bruk.

– Vi høstet også viktig erfaring om at albedokriteriet ikke bør tas med videre ved en eventuell utvidelse av prosjektet.

Albedo er et uttrykk for hvilken evne flater har til å reflektere lys, og det var et kriterium at prosjektet skulle velge ut arealer der det var forventet lav negativ endring i albedo, noe som var vanskelig å håndtere. Arealene med høy forventet endring i albedo er i mange tilfeller uansett ikke de mest egnede for tilplanting siden de er høyereliggende områder der produksjonsevnen ofte er lav.

I tillegg viser ny forskning at albedo har mindre betydning for den globale klimaeffekten enn tidligere modeller har kommet fram til.

Ikke minst nevner Hambro selve samarbeidet mellom landbruksdirektoratet, miljødirektoratet og dialogen med skogeierlagene og grunneierne som en nyttig og positiv erfaring fra prosjektet.