Skog er en viktig framtidsnæring – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Skog er en viktig framtidsnæring

Skog og trenæringen er viktig næring. Spesielt viktige blir dere nå framover som vi må omstille oss fra en oljebasert til en grønnere økonomi, sa næringsminister Monica Mæland (H) da hun åpnet årets Skog og Tre-konferanse i dag.
Av: Åsmund Lang
access_time Publisert

Næringsministeren var invitert til å åpne Skog og Tre 2017, som arrangeres på Gardermoen i dag og i morgen. I sin tale til skogfolket var Mæland opptatt av at Norge må finne nye bein å stå på etter hvert som oljeindustrien blir faset ut.

‐ Vi må finne andre muligheter som gjør oss mindre oljeavhengig og som utnytter potensialet i andre næringer. Dere i skog- og trenæringen er en viktig brikke i det mulighetsbildet, sa hun, og viste blant annet til det omstillingsarbeidet både Borregaard, Moelven og Norske Skog har gjort de siste årene for å komme opp med nye produkter og nye sidestrømmer fra eksisterende produkter og produksjonslinjer.

‐ Alle disse bedriftene har gått en imponerende vei og disse suksesshistoriene viser at ingenting vokser ut av ingenting. Innovasjon og nye produkter kommer gjerne fra etablerte miljøer med høy kunnskap og stor omstillingsevne. Nettopp kunnskap er denne næringens store fortrinn, understreket næringsministeren.

På det underliggende spørsmålet om hva regjeringen vil gjøre for å støtte framveksten av en ny industrialisering innenfor skog- og trenæringen, var Monica Mælands svar, både kort og konsist.

‐ Dere må gjøre jobben selv. Vi som regjering vil legge til rette for at dere kan lykkes, men vår næringspolitikk handler først og fremst om å gi alle næringer best mulig generelle rammebetingelser. Dette gjør vi blant annet ved å føre en aktiv skattepolitikk med å redusere skatter og avgifter på næringslivet, slo hun fast. I tillegg pekte hun på at regjeringen har satset mye på samferdsel, skogsbilveier og investert mye penger i utvikling av kunnskap og forskning. ‐ Alt dette er tiltak som jeg vet er særlig viktige for denne næringen, sa hun.

Mæland pekte også på regjeringens vedtatte bioøkonomistrategi og industrimeldingen, som nå ligger til behandling i Stortinget. Hun slo fast at det er et mål for regjeringen å legge til rette for en utvikling av nye biobaserte produkter for å erstatte fossile produkter. – Skog og tre blir viktig for det grønne skiftet i denne sammenheng, slo hun fast.

Etter statsrådens innledning ble Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet og Christian Anton Smedshaug fra Agrianalyse invitert til å diskutere med næringsministeren. Ett av de viktigste temaene som ble diskutert var hvor aktiv rolle staten bør ta i forhold til industriutvikling innenfor skog- og trenæringen.

På det spørsmålet var frontene nokså klare mellom Slagsvold Vedum, som vil bruke staten og statlige utviklingsprosjekter svært aktivt for å utvikle ny industri og nye trebaserte produkter, og Monica Mæland.

Trygve Slagsvold Vedum mente for eksempel at prosjektet med å bygge ei framtidig Mjøsbru i tre vil være et glimrende eksempel på hvordan staten kan vedta prosjekter som bidrar til innovasjon og utvikling av nye produkter og markeder.

‐ Vi satte av penger til innovasjonsbasert treprogram da vi satt i regjering. Dette gjorde vi blant annet for å studere om det var mulig å bygge ny Mjøsbru i tre, nettopp fordi mange sa at dette ikke var mulig. Nå har vi fått bekreftet at det både er mulig, og at det bare vil bli marginalt dyrere enn å bygge i betong. Jeg og Senterpartiet mener staten aktivt må bruke slike prosjekter til å utvikle ny industri, og at vi må ha program som treprogrammet for å synliggjøre slike muligheter, sa Vedum, og påpekte at regjeringen flere ganger har ønsket å fjerne treprogrammet som egen post på Statsbudsjettet.

Monica Mæland tok til orde for å fremme en mer næringsnøytral politikk, hvor man overlater til markedet å finne og utvikle de beste ideene og de mest konkurransedyktige produktene, uten at staten gjennom spesielle prosjekter eller økonomiske insentiver skal forsøke å favoriser spesielle næringer eller industrier.

‐ La meg stille det litt på spissen. Skal alt i framtiden bygges i tre, spurte Mæland retorisk, før hun svarte selv: ‐ Jeg ville naturligvis bli populær i denne salen om jeg svarte ja på det spørsmålet, men jeg og regjeringen mener at vi må etterspørre de beste løsningene, og bruke pengene der vi utvikler de løsningene og produktene som kan bli mest konkurransedyktige i framtiden. Slik skaper vi nye arbeidsplasser og vekst i alle næringer – ikke bare i en og en næring, slo hun fast.

Administrerende direktør i Agrianalyse, Christian Anton Smedshaug, mente at markedet alene ikke vil løse de utfordringene skog- og trenæringen har med å skaffe risikokapital til ny industrireising, og at man derfor bør se på om dagens statlige virkemiddelapparat viker slik det burde.

– Vi ser at vi har mange virkemidler tilgjengelig i dag, men at vi fortsatt ikke får de ønskede investeringene. Da er det nærliggende å spørre om virkemidlene er gode nok og om vi bruker dem riktig. Når vi samtidig ser at både Sverige og Finland allerede har massive investeringer i skog- og treindustri er det en indikasjon på at de gjør noe, som ikke vi får til. Jeg tror løsningen for å få fart på industrialiseringen i Norge ligger i at mang bruker staten både som en aktiv innkjøper av innovative produkter og at staten samtidig må styre markedet litt, slik at man får investeringer over fra eiendom til industriprosjekter.

–  I tillegg bør man vurdere om virkemiddelapparatet er riktig innrettet og fungerer godt nok, fortsatte han. – Vi er i Norge ganske gode på innovasjon i den innledende fasen mens mange havner i «dødens dal» på vei fra innovasjon til oppskalering og endelig produksjon. Kanskje kan vi få opp et statlig kapital- og lånefond som kan brukes til å sikre gode prosjekter over fra innovasjon til endelig produksjon, foreslo Smedshaug. Han hadde også, i tråd med Trygve Slagsvold Vedum, tro på at staten kan ta en mer aktiv rolle i utviklingen av nye næringer med å etablere prosjekter som bidrar til næringsutvikling, slik som det nevnte eksemplet med ei ny bru i tre over Mjøsa.

Debatt mellom Trygve Slagsvold Vedum (Sp) t.v.; Christian Anton Smedshaug (Agrianalyse) og Monica Mæland (H).