Rydding i plantefeltene – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Rydding i plantefeltene

Sommeren har vært en stor prøvelse for store deler av skogbruket i Norge, både med tanke på skogbranner og en kort og hektisk plantesesong. For skogeiere med ferske plantefelt vil det nå i august være lurt å gå over feltene og fjerne bregner og ugras, som ser ut til å ha greid seg godt til tross for tørken.
Av: Anders Hals
access_time Publisert

Det kan av og til være vanskelig nok å finne igjen plantene et par måneder etter utplanting. Har en valgt de rette planteplassene er en del gjort, men om man vet en at det er stor sjanse for mye konkurrerende vegetasjon på feltet man har plantet, kanskje særlig fra bregner, er det lurt å sette en kvist ved siden av planta for å markere plantestedet. Da er det lettere å komme igjen utpå ettersommeren og foreta den aller første ryddingen.

Slik ser det gjerne ut når gras og bregner har fått gro fritt en sommersesong. Uten å ha satt ned en kvist som markør ville planten vært vanskelig å finne igjen. Foto: Anders Hals.
Før og etter fjerning av konkurrerende vegetasjon. Den vesle planta hadde hatt dårlige odds om ikke vegetasjonen vær blitt fjernet første vekstsesongen ute i skogen. Foto: Anders Hals.

 

Ungskogpleien starter egentlig i det planta er satt ut, men gjøres tingene riktig ved plantingen, vil en spare seg for mye arbeid seinere i ungskogperioden.

Mens skogbruket denne sommeren altså har hatt mye av oppmerksomheten rettet mot brannfare og brannforebygging, har alle de millioner av planter som ble satt ut i vår, kjempet seg gjennom en tørr og varm sommer, der nedbør nærmest har vært fraværende. Mange planter har trolig tørket ut, og en runde over feltene vil også gi en viss oversikt over et eventuelt suppleringsbehov. Dette kan gjøres enten nå i høst, eller neste vår.

Det plantes lite om høsten kontra om våren, men høstplanting har mye for seg. Da er kvisten fra siste vinters og tidligere års hogst fri for barnåler, noe som gjør selve plantejobben enklere. Ulempen er at en da må bakse med mye av sommerens ugras, som bregner, gras og diverse urter, med mer.

Oversikten over hvor en finner de beste planteplassene kan bli noe dårligere, men hovedregelen er nå som under vårplanting, at en må oppsøke stubber, steiner og andre elementer i skogbunnen. Settes plantene like inntil sånne «fastpunkter», er allerede en del av den vesle plantas vokseplass de første årene fri for konkurrerende vegetasjon. Samtidig henger fuktigheten mye lenger igjen under eller inntil en stubbe eller en stein enn på et åpent felt.

Når vinteren kommer, blir små, myke plantene lett lagt ned på bakken av snø, men langt verre stiller det seg når snøen i tillegg også trykker ned ugraset, spesielt bregner over plantene. Derfor er det i forbindelse med selve planting lurt å markere planter der en kan forvente mye bregner. Fjernes bregnene i en liten sirkel rundt plantene, fjernes også plantenes kanskje største anstøtsstein gjennom den første vekstsesongen.

Det å sette ut en kvist, eller annen form for markør ved hver plante, vil noen se på som en ren utgift, og det er riktig nok, men det gjør arbeidet seinere langt enklere. Det er heller ikke sånn at dette må eller skal gjøres over alt, men det er verdt strevet på de aller beste bonitetene, noe de fleste skogeiere rent arealmessig tross alt har begrenset av. Samtidig er jo dette skogsmark høyt oppe på bonitetsskalaen hvor en også kan investere noe mer for å sikre at plantene overlever de første kritiske årene.

Har hver plante på utsatte steder sin markør, er det lettere å komme tilbake utpå ettersommeren og fristille dem ved å tråkke til side eller dra vekk ugraset når dette begynner å miste vekstkraft. Husk at ungskogpleien begynner allerede ved plantetidspunktet.