Regjeringens huskeliste for skogindustrien – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Regjeringens huskeliste for skogindustrien

Regjeringen presenterer i Nationen 21. august sin «skryteliste» for skogindustrien. Selv om mye bra er gjort, særlig på transportområdet, har hverken næring eller myndigheter grunn til å være veldig fornøyd når vi ikke har lykkes med å skape ny industri.
access_time Publisert

Regjeringen bør heller ha med seg en «huskeliste» når de i dag benker seg til budsjettkonferanse.

En hovedutfordring sammenlignet med Sverige og Finland er at vi har mindre kapital i bedriftene og i eiermiljøer med særlig kompetanse om skog.

I regjeringserklæringen tar Høyre og Frp til orde for å innføre en skattekredittordning for skogeiere som avsetter en del av hogstinntekten til investeringer i skogindustri. Et bredt flertall i Stortinget har bedt regjeringen komme tilbake med et forslag hvordan dette kan gjennomføres i statsbudsjettet for 2018.

Norske skogeiere har gjennom historien vært den suverent viktigste kilden til kapital og for utvikling av skogindustri. Skogeierne sitter på store verdier gjennom sine skogressurser. Det er vår forventing at regjeringen følger opp slik at vi kan utnytte denne private kapitalbasen.

Ved forrige krise, ble Investinor tilført 500 millioner kroner for å investere i skogindustri. Lite av disse pengene er brukt fordi Investinor ikke går inn som langsiktig investor i fysiske produksjonsanlegg med normalt god avkastning. Investinor har både kapital og kompetanse som kunne gjort det aktuelt å gå inn som en partner med private dersom de norske enhetene i Norske Skog skulle komme for salg.

Treforedlingsindustrien i Norge har hatt fritak for el-avgiften mot å delta i et energieffektiviseringsprogram frem til 30. juni 2014. Det er lite tilfredsstillende at regjeringen fortsatt ikke har blitt enige med ESA om hvordan ordningen kan videreføres.

Reglene for hvordan man kan bruke aske fra bioenergiproduksjon er strengere i Norge enn i Sverige. Dette må det settes større trykk på slik at det som defineres som avfall som må deponeres, kan bli en ressurs og en inntekt.

Regjeringen tok i 2015 initiativ til å fjerne eiendomsbeskatningen av maskiner. Det er en rekke initiativer for å bygge biodrivstoffabrikker basert på restråstoff fra skog. Med en pris på kanskje 2 milliarder kroner per fabrikk risikerer man opp mot 500.000 kroner per arbeidsplass per år i eiendomsskatt. De øvrige partiene burde komme regjeringen i møte.

Regjeringen fortjener skryt for å ha effektivisert næringens transporter vesentlig. Påtrykk særlig fra KrF har forsterket innsatsen ytterligere. Å fjerne de viktigste flaskehalsene som hindrer bruk av 60 tonns tømmervogntog på fylkesvegnettet vil redusere transportkostnadene for næringen vesentlig.

Det ble en sen nattetime vedtatt en opptrappingsplan for biodrivstoff frem til 2020. Norske anlegg kan først være i drift fra 2021. For å gi investorene trygghet for sine investeringer trenger vi en plan frem til 2030 med bred politisk tilslutning for å gi investorene trygghet for sine investeringer.

Skognæringen spiller en avgjørende rolle for å få ned klimagassutslippene og har et stort potensiale for å skape fremtidens nye grønne arbeidsplasser. Stortinget har derfor definert skog- og trenæringen som en «strategisk viktig næring for Norge». Uansett hvem som sitter med makten etter valget 11. september må det etableres et forum for strategisk dialog mellom regjeringen og næringen for å realisere næringens fantastiske potensiale.