Prisdiskusjon engasjerte mest i Allskog – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Prisdiskusjon engasjerte mest i Allskog

Årsmøtet i Allskog ble i stor grad preget av debatt om prisstrategi. Økende konkurranse om tømmeret har fått Allskogs tømmerkjøpere til å differensiere prisene og tilby høyere pris der konkurransen er tøffest, som regel i de områdene som ligger nærmest industrien. Mange på årsmøtet ønsket seg en mer solidarisk prisstrategi.
Av: Åsmund Lang
access_time Publisert

Administrerende direktør Snorre Fridén Furberg innledet Allskog sitt årsmøte mandag kveld den 16. april, med å gjennomgå fjorårets resultater, og status rundt både tømmerdrift, marked og prisstrategi, økonomi og den manglende tilgangen på til skogsentreprenører i Allskog sitt område.

Furberg inviterte årsmøtet til en diskusjon rundt prising av tømmerkjøp fra skogeier, noe han trolig visste ville komme uansett under årsmøtet, med følgende formaning til delegatene: – Vi har i utgangspunktet en gitt kake til fordeling. Denne kaken blir definert når vi har inngått forhandlinger om våre tømmervolumer og priser til industrien i vårt område. Resten er bare en diskusjon om hvem som skal få mer eller mindre av kaka. Jeg hører ofte mange peke på hvem som bør få mer, men lite om hvem som bør få mindre, sa han.

Selv forklarte han Allskogs prisstrategi med at de må differensiere noe ut fra driftskostnader og kjøreavstand for å få tømmeret ut av skogen og inn til industrien. – I tillegg må vi skjele til hva konkurrentene våre gjør. Hvis ikke vil vi tape for mange oppdrag, slo Furberg fast.

Snorre F. Furberg, er administrerende direktør i Allskog.

 

Utspillet fikk raskt opp temperaturen blant delegatene i årsmøtet. Både Jens Nicolai Jenssen fra Malmvik og flere representanter fra skogeierlagene i Møre og Romsdal mente Allskog måtte ta flere hensyn med i betraktningen.

– Det som er viktig for skogeier er utviklingen av rotnetto over tid. Alle må kunne forsvare framtidige investeringer i skogen, sa Jens Nicolai Jenssen og tok til orde for at Allskog generelt bør gi bedre priser til sine skogeiere for å sikre tilstrekkelig tilgang til tømmer.

Møre-representantene kunne på sin side vise til at de har opplevd at skurtømmerprisene i deres område har vært hele 140 kroner under tilsvarende sortimenter i Trøndelag, og slo raskt fast at en slik differensiering ikke var egnet til å skape god stemning eller å bygge lojalitet for Allskog som tømmerleverandør i Møre-distriktet.

Også styreleder Eilif Due kom inn på prisdiskusjonen da han formelt åpnet årsmøtedebatten med sin tale tirsdag morgen 17. april.

– Når vi hører om prisforskjeller opp mot 140 kroner per kubikkmeter på sagtømmer, så er det et for stort gap. Vi vil aldri kunne garantere like priser over hele Allskogs geografi, men forskjellene bør være minst mulig og de må underbygges og forklares, sa Due.

Lojalitet var det ordet som ble gjentatt flest ganger på Allskogs årsmøte. Due kommenterte også lojalitetsbegrepet: – Lojalitet skal lønne seg, slo han fast, og la til at Allskog blir kraftig utfordret av konkurrentene på pris både i industrinære og områder og områder nær kaier.

– Våre kampanjer og garantiordninger kan endre handlingsmønsteret for våre lojale eiere, sa han, med henvisning til blant annet en prisgaranti som mange av årsmøtedelegatene mente var feilslått.

Due brakte også et nytt forslag inn i prisdiskusjonen. – Burde vi kanskje forhandle tømmerpriser med industrien hvor de også må gi øremerkede tillegg for å hente tømmer over lengre avstander, slik at også kjøperne tar en del av kostnaden og ansvaret for en viss områdeutjevning, spurte han. Han ba samtidig om innspill fra årsmøtet om hvordan de ser på et slikt forslag.

Under generaldebatten, var det først Arne Marhaug fra Salten, som fulgte opp der hvor debatten slapp kvelden før. Han slo fast at også i Salten opplevde man tømmerpriser rundt 80 kroner under tømmerprisene sør for Saltfjellet.

– Skal vi være en samvirkebedrift eller en ren konkurransebedrift. Jeg har et inntrykk av at vi er i ferd med å skape et A- og B-lag av skogeierne. Alle skogeierne må tjene penger når de selger skogen sin, ellers får vi slutt ikke kjøpt tømmer, slo han fast. Hans klare anbefaling var at Allskog burde orientere seg tilbake til å bli en ren samvirkebedrift igjen – på linje med Tine og Nortura.

Arne Marhaug ønsket at Allskog i større grad skulle dyrke samvirkeprinsippet – ikke konkurranseprinsippet – i sin prising av tømmeret.

 

Jens Nicolai Jenssen tok ordet på nytt tirsdag, og gjentok sitt syn om at andelseierne i Allskog generelt får for lite betalt for tømmeret. Han mente også at dersom Allskog nå ønsket å få til økt hogst gjennom sommersesongen, noe Furberg poengterte kvelden før, så bør man vurdere å gi et høyere barmarkstillegg enn det som hittil er varslet.

– Jeg vet av erfaring at bare det å leie en graver for å rydde opp etter skogsmaskiner på barmark gjerne kan koste opp mot 30 kroner ekstra per kubikkmeter som hentes ut. Da nytter det ikke å tilby 10 eller 20 kroner ekstra i barmarkstillegg, og samtidig tro dette vil utløse at det komme ekstra tømmer, sa han.

Jens Nicolai Jenssen fra Malvik var en av de toneangivende delegatene under generaldebatten på Allskogs årsmøte 2018.

 

Bjørn Rasmus Skjelstad fra Verran skogeierlag ville også diskutere prisstrategi. – Lojalitet må lønne seg. Allskog har en jobb å gjøre med å få til en strategi på pris som vi blir fornøyd med over hele geografien, sa han. Han savnet samtidig en kommunikasjonsstrategi som kunne forklare skogeierne hvorfor noen distrikter fikk bedre priser enn andre, og hvorfor Allskog likevel ønsket seg lojale medlemmer.

– Vi må ha med hele organisasjonen og sikre lojaliteten – ellers blir det til slutt bare kronene som teller. Noen av oss har samvirketanken i ryggmargen, men ikke alle er lojale av seg selv, slo han fast. Skjelstad syntes ellers Dues forslag om å få industrikundene med på å betale litt ekstra for å utjevne blant annet fraktkostnader fra de områdene lengst unna fabrikken var en spennende tanke.

Også Mette Karlgård fra Verdal mente både prisstrategien og kommunikasjonen rundt den kunne bli bedre. – Vi hører rykter om at konkurrentene reiser rundt og overbyr oss med minimum 50 kroner på sagtømmeret. Vi vet at dette ikke alltid blir resultatet når man regner på hva skogeier har fått i ettertid, og tar med alle sortimenter i regnskapet. Derfor tror jeg vi må se på både strategien vår og hvordan vi profilerer oss. Skogierne må forstå hva skogen de skal hogge er verdt, og hva de ulike selskapene vil betale. Vi må ta vare på grunnfjellet vårt og vi må stå sammen. Da tror jeg vi vinner i det lange løp, selv om noen underveis lar seg forlede til at tro at konkurrentene har høyere priser, sa hun.

Også Håkon J. Eliassen fra Søre Sunnmøre var kritisk. – Det virker som andelslaget har glemt at det er skogeier som skal være i sentrum for aktiviteten – ikke andelslaget. Videre kan man få inntrykk av at det volumet som hogges i dag i mindre grad er faglig basert enn å være basert på hva sentraladministrasjonen i Allskog ønske å hogge, sa han.

Også flere representanter var framme og diskuterte prisstrategien, men argumentene lignet etter hvert på de som er presentert tidligere, og Skog.no velger derfor å «sett strek her» for denne delen av debatten.

Både Eilif Due og Snorre Furberg svarte på flere av innleggene rundt prisstrategien.

– Vi er i en situasjon hvor vi må takle å være både børs og katedral samtidig. Vi kan godt snakke om at kvantumet vi tar ut må være mer skogfaglig basert, men vi må også sørge for å tjene penger, slo Due ettertrykkelig fast.

Snorre Furberg svarte med å se på lojalitet og lønnsomhet fra et litt annet synspunkt enn flere av delegatene la til grunn: – Lojalitet lønner seg allerede i dag. Hver gang vi forhandler med industrien har vi 80 % av tømmervolumet til industri i ryggen. Det gjør at vi oppnår bedre priser enn om hver skogeier skulle forhandlet hver for seg. Vi må evne å se både den delen, og at vi ikke kan frigjøre oss fra konkurransen som råder. Vi kan ønske oss å være markedsregulator, men vi er det ikke. Derfor ser jeg ikke noe alternativ til at vi også må ha en prisstrategi som gjør oss konkurransedyktige. Men en ting er sikkert. Ingen vinner i det lange løp på at vi blir splittet og at våre andelseiere selger tømmeret sitt til konkurrentene, slo han fast.

Som svar til de som etterlyste mer tydelig kommunikasjon rundt priser og hvorfor disse varierer i ulike områder, lovte Furberg at Allskog i framtida skal gjøre det enklere for den enkelte skogeier å gjøre kloke langsiktige valg og å være flinkere til å begrunne hvorfor ikke alle andelseierne ikke alltid får de beste prisene over alt.

Årsmøtedelegatene på Allskogs årsmøte 2018. Møtet ble avholdt på Scandic Hell i Stjørdal.

 

Årsmøtet tok også opp en rekke andre skogfaglige spørsmål, i tillegg til økonomi og lagets framtidsutsikter.

I sin årsmøtetale innledet Due blant annet om situasjonen rundt Norske Skog – og at Allskog i år måtte avskrive 15 millioner kroner i tap av aksjekapital. Heller ikke Due kunne si noe nærmere om hvem som kommer til å kjøpe det gjenstående datterselskapet, eller hvordan framtiden vil se ut for fabrikkene på Skogn og i Halden. Situasjonen rundt Norske Skog skapte i seg selv ingen debatt under årsmøtet.

Både Due og Furberg redegjorde i hvert sitt innlegg for at Allskog er i ferd med å gjøre en stor jobb med å kartlegger og beregne ressursgrunnlaget i skogene i sitt område. – Ressurskartlegging må bli vektlagt mer enn før. Vi trenger lengre horisonter for all planlegging og det å vite hva man til enhver tid har av tilgjengelige ressurser er en viktig nøkkel. Den som eier kunnskapen har også et stort forretningsmessig fortrinn. Dessuten tror jeg bedre oversikt over ressursene vil være et viktig svar på hvordan vi skal planlegge og gjennomføre et riktig hogstkvantum i framtida, sa Due.

Mange på årsmøtet var enige i denne strategien, og støttet det arbeidet Allskog har startet her.

Både Furberg og Due var også opptatt av situasjonen rundt skogsmaskinentreprenørene. I 2017 greide ikke Allskog å oppnå sine hogstmål, blant annet som følge av mangel på skogsentreprenører.

Furberg fortalte at administrasjonen nå har til vurdering hvorvidt det å gå inn på eiersiden og selv sørge for nyetableringer av maskinentreprenører kan være en mulig strategi. Årsmøtet svarte med tydelig skepsis til et slikt tiltak, og mente det var bedre å bidra til å styrke skogsentreprenørenes økonomi og selvstendighet gjennom andre tiltak, men det ble ikke konkludert på dette under årsmøtet. Trolig vil denne diskusjonen fortsette framover.

Due orienterte i sin tale også kort rundt situasjonen i Norges Skogeierforbund, der administrerende direktør Erik Lahnstein gikk av 10. april. Due karakteriserte dette som en viktig beslutning for å videreutvikle Skogeierforbundet og forbundets faglige profil, samt for å få en mer strukturert ledelse. Ifølge Due vil en rekrutteringsprosess for å finne en ny direktør bli startet i løpet av våren.

Regnskapstallene skapte heller ikke den helt store debatten under årsmøtet. Allskog nådde altså ikke målene sine når det gjaldt omsatt tømmervolum, men likevel fikk morselskapet et driftsresultat på 8,26 millioner kroner. Finansinntektene ble preget positivt av et aksjeutbytte blant annet fra Din Tur, men dette ble spist opp av avskrivningene på 15 millioner kroner fra Norske Skog. Totalt sett ble derfor årsresultatet for 2017 negativt i Allskog, med – 2,67 millioner kroner.

Fra generaldebatten for øvrig bør det nevnes at Jens Nicolai Jenssen etterlyste at Allskog får på plass en ny næringspolitisk sjef etter at den forrige sluttet i fjor. Samtidig viste han også til en del strategiske grep administrasjonen har tatt i 2017, som han var uenig i. Han mente dette måtte skyldes manglende skogkompetanse i organisasjonen og etterlyste derfor at administrasjonen må få høyere faglighet i det de gjør framover.

Flere var opptatt av at Allskog i 2018 bør få gjennomført et salg av datterselskapet Din Tur, som selger opplevelsesferie i Norge. Selskapet har allerede vært til salg en periode, uten å ha blitt solgt. I fjor fikk selskapet et resultat på 3,9 mill. kroner etter skatt, og dermed mente både årsmøtet og Eilif Due at tiden nå burde være overmoden for å finne aktuelle kjøpere.

Håkon J. Eliassen var opptatt av at Allskog til tider sto bak drifter der man hogg skog i svært tidlig alder.

– Allskog er en stor aktør, og det bekymrer meg at vi presser på for tidlig hogst. Det reduserer verdien av tømmeret for skogeier, men er også dårlig forvaltning av samfunnsinvesteringene i skogen, påpekte han.

Eliassen var også opptatt av at Allskog må ta en rolle som nøytrale rådgivere, etter at mange kommuner har bygget kraftig ned sin rådgiverkompetanse. Dette krever at vi prioriterer kompetanse slik at skogkompetansen ikke forsvinner helt, samt at selgerfunksjonen skogbrukslederen har ikke må overskygger funksjonen som en faglig rettleder for skogeier. Vi må evne å ivareta også rådgiverfunksjonen på en god måte, sa han.

I et eget forslag til årsmøtet hadde Malvik skogeierlag foreslått at Allskog bør innføre et tillegg der de premierer egenaktivitet fra skogeiere som ønsker å drive egen manuell hogst for å selge tømmeret gjennom Allskog. Etter en kort debatt rundt innretningen på et slikt tilskudd mellom Jens Nicolai Jenssen og Eilif Due, ble dette vedtatt av årsmøtet. Styret lovte å komme tilbake med et forslag til hvordan dette kan praktiseres.

Et siste forslag som ble tatt opp under årsmøtet og som bør nevnes, kom fra Knut Inge Blix Furuseth fra Rissa. Han var redd for at kunnskapen om samvirket var lav blant dagens unge skogeiere, og foreslo at Allskog burde bli en pådriver til å få samvirke-kunnskap inn i utdanningen hos de som velger skogbruk. Dette forslaget sluttet både styret og årsmøtet seg til.

Valgene ble stort sett gjort i tråd innstillingen fra valgkomiteen, med ett unntak. Dag Engel Hassen, som var innstilt til gjenvalg fra valgkomiteen, ble utfordret av et benkeforslag der Arnt Tronvoll fra Orkdal Skogeierlag ble lansert som ny kandidat. Avstemningen endte med at Arnt Tronvoll ble valgt, med knappest mulig flertall.

Det nye styret og nøkkeltall fra regnskapet finner du i faktaboksen til høyre.