«På skogen vil je væra – ja på skogen vil je bo» – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

«På skogen vil je væra – ja på skogen vil je bo»

Ingmars Orkesters låt «Je har vøksi opp på Lunnersetra» fra Finnskogen i Hedmark finner gjenklang i minibussen som frakter 10 elever fra Lena-Valle videregående skole ut til en ny skoledag i skogen. Ni brummende ungguttestemmer og en litt mjukere og velstemt jentestemme faller sammen i allsang når refrenget på låta angir grunntonen for dagen: «På skogen vil je væra, ja på skogen vil je bo».
Av: Åsmund Lang
access_time Publisert

‐ Allsang er obligatorisk når vi er i bussen på vei til skogs, forteller Marie Stensby Hagen fra Biri. Klassens ubestridte favoritt er John Denvers udødelige «Take me home, country roads», men både country, dansebandmusikk og Vazelina Bilopphøggers runger jevnt fra Spotify og en medbrakt høyttaler bakerst i bussen.

Marie er den eneste jenta blant årets 11 skogbrukselever på Lena-Valle videregående skole, og har naturlig inntatt rollen som litt «hønemor» som forsøker å holde litt styr på guttekyllingene i flokken.

Stemningen i minibussen taler sitt tydelige språk: Elevene på skogbrukslinja trives aller best når undervisningen foregår utendørs med lukten av granbar eller fersk bålrøyk hengende i klærne. Det må gjerne dure litt fra ei illsint motorsag eller ryddesag i nærheten også. Og skulle det i tillegg rumle en skogsmaskin eller to i området, slik at elevene kan få å prøve seg i førerhytta, da er lykken fullkommen. «Dæ blir itte bære da!» – om skal vi skal tro de ivrige og ubekymrede 17-åringene.

‐ Å gå skogbruk her på Lena-Valle er helt fantastisk, slår Ola Engelien Skaug fra Gjøvik fast. – Vi får være veldig mye ut og jobbe praktisk med det vi har gjennomgått i klassen. I tillegg til å få et godt tilrettelagt undervisningsopplegg.
Ola roser også uoppfordret lærerne. – De er kjempegode faglig og opptrer ikke som autoritære sjefer. De er som en kamerat for oss elevene, slår han fornøyd fast.

Det er viktig å holde utstyret i orden. Her er det Vedbrjøn Hilmen fra Valdres (f.v.) Øyvind Bjørnstad fra Søndre Land og Ola Engelien Skaug fra Gjøvik som pusser og filer på motorsager og ryddesager.

 

Ola var tidlig interessert i skogen. Han har vært med faren sin og hogd ved siden han var liten og har etter hvert anskaffet eget utstyr til å hogge, kappe og kløyver ved for salg.
‐ Ved er min lidenskap og hobby, og det gjør det jo bare mer interessant å lære om skog og skogsdrift også, sier han.

‐ Skolen leier dessuten ei jakthytte med utmark, så i høst var vi tre hele dager på elgjakt. Audun fikk til og med skutt en elg og vi fikk spise elgkjøtt til middag. Vi får også være mye ute hos skogsentreprenører der vi får lære om maskinene hvordan jobben vi skal gjøre i framtida faktisk er, sier han.

Audun Nyseth fra Snertingdalen supplerer, og forteller at elgen kom og stilte seg opp med breisida til på knappe 30-meters hold.

‐ Det var jo som å be om det, forteller den stolte elgjegeren. Audun er for øvrig ingen fersking på elgjakt, han har vært med i alle år siden han satt i farens bæremeis, og har nå totalt tre elger på samvittigheta.

Valle kommunale småbrukerskole ble etablert 1. november 1917 på gården Vestre Valle på Lena i Østre Toten. Skolen feirer altså sitt 100-års jubileum i år. I fra 2015 ble skolen fusjonert med Lena vgs. til Lena-Valle videregående skole.

 

Trond Nordraak og Ole Petter Bruvik er to av tre faglærere i skogbrukslinja. De forteller at Oppland fylkeskommune og skoleledelsen ved Lena-Valle de siste fem årene har satset bevisst på å ruste opp både maskinparken og det faglige innholdet ved skogbrukslinja.

 

Jeg jobber også litt som maskinfører på fritida for å holde meg oppdatert på utviklingen. Det nytter ikke å undervise noe du ikke selv kan i praksis. Trond Nordraak

 

‐ I 2011 kjøpte skolen egen lassbærer, og i 2015 fikk vi også egne skogsmaskinsimulatorer til bruk i undervisningen. Jeg er selv skogsmaskinoperatør og står for maskinopplæringen. Jeg jobber også litt som maskinfører på fritida for å holde meg oppdatert på utviklingen. Det nytter ikke å undervise noe du ikke selv kan i praksis. Vi må tilby elevene en undervisning som gjør dem i stand til å takle kravene og forventingene nå i 2017, slår Nordraak fast.

‐ Vi har nå større mulighet for å tilby både grunnopplæring og mengdetrening både gjennom simulatorer og i vår egen lassbærer enn om vi skulle leie timer hos en entreprenør, slik vi gjorde før. Å ha jevnlig tilgang på moderne utstyr gir en helt annen kvalitet på elevene når de kommer ut i utplassering eller som lærlinger til entreprenørene, sier han.

 

Det er moro å sitte på simulatoren og fint å lære de grunnleggende teknikkene. Etter hvert får du det også litt i fingrene hvordan maskinen skal håndteres. Even Hansebakken

 

Han forteller videre at sikkerhet, kvalitet og produksjonsvolum – i den rekkefølgen – er den røde tråden i undervisningen og i alt som skogbrukselevene på skolen blir målt på. Innbakt i kompetansekravet ligger både teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og holdninger.

Trond Nordraak bekrefter at elevenes higen etter å komme ut i skogen også gjenspeiles i skolens strategi.

‐ Vi har to dager i uka ute i skogen. I tillegg får elevene en dag annenhver uke, og en periode på tre hele uker, tilbud om å være utplassert i bedrift.

‐ Skolen har også et eget lærings- og utviklingsprogram (LUT) som i praksis betyr at vi samarbeider tett med næringa om utdanningen. Gjennom gjensidig dialog blir vi enige om hva vi og bedriftene skal vektlegge overfør hver enkelt elev, slik at de får mest mulig kompetanse i løpet av hele studieløpet, sier Nordraak.

Skolens og fylkeskommunens satsing på skogbrukslinja på Lena-Valle har også gitt resultater. Mens skolen i 2010 hadde sju elever på skogbruk, var elevtallet fordoblet til 2011. De siste fem årene har elevtallet ligget stabilt på mellom 10-15 skogbrukselever årlig.

Skolen har investert i både lassbærer og to skogsmaskinsimulatorer for å gi elevene mest mulig praktisk erfaring før de sendes ut i yrkeslivet. Her er det faglærer Trond Nordraak som instruerer Audun Nyseth fra Snertingdalen på simulatoren.

 

Før elevene blir skysset ut i skogen, har de ei morgenøkt med å stelle og file ryddesager, mens noen øver seg på skogsmaskinsimulatoren.  Bak spakene på simulatoren treffer vi blant annet Simen Espelien fra Etnedal. Han er «arvelig belastet» etter en far og bestefar som begge jobber i familiefirmaet Espelien Skogavvirkning AS. Simen har vært med i maskinene fra han var en neve stor, og var aldri i tvil om yrkesvalget.

‐ Aller først må jeg skaffe meg de formelle kvalifikasjonene for å kunne jobbe som maskinfører, men etter hvert er det planen at jeg skal overta hele butikken, flirer han.

Men, Simen kan også tenke seg å kanskje ta en bachelor i skogbruk og å jobbe noen år som skogbruksleder også, før han setter seg til i maskinen for godt.

‐ Det er moro å sitte på simulatoren og fint å lære de grunnleggende teknikkene. Etter hvert får du det også litt i fingrene hvordan maskinen skal håndteres. Det er nyttig når du kommer ut i en ordentlig maskin, supplerer Even Hansebakken, fra Valdres. Også far hans har kjørt skogsmaskin, men har nå gått over til å kjøre tømmerbil.

‐ Å kjøre tømmerbil kan vel også være greit, men jeg synes det ser litt mer spennende og utfordrende ut å kjøre skogsmaskin, sier Even.

 

Det er en litt annen verden enn å sitte bak en flatskjerm på en simulator. Simen Espelien

 

Her får Ola Engelien Skaug (foran), Mads Øverstuen fra Gjøvik og Vebjørn Hilmen prøve seg på å bedømme virkeskvaliteten. – Vi lærer aller best når vi er ute i skogen og får prøve selv i praksis de tingene vi har lært i teorien i klassen, sier de tre fornøyd.

 

Guttene forteller at det er en ting å kjøre simulator, men noe ganske annet å kjenne kreftene den ordentlige maskinen har, og hvordan de ofte rister og krenger i bratt terreng eller hvordan krana oppfører seg når du har ei full klype med tømmer.

‐ Det er en litt annen verden enn å sitte bak en flatskjerm på en simulator, innrømmer Simen.

‐ Dessuten oppdager vi jo fort at kravene til effektiv kjøring og korrekt bedømming av virket er ganske krevende når man sitter i maskinen. På simulatoren kan vi heldigvis prøve og feile uten at det får altfor store konsekvenser, forklarer han.

Faglærer Trond Nordraak forklarer at skolen forsøker å legge til rette for at hver enkelt elev skal kunne tilpasse studieløpet mest mulig etter egne faglige ønsker og ambisjoner.
– Vi setter individuelle mål for hver elev underveis i løpet innenfor de ulike fagretningene og følger dem opp med både resultatoppnåelse og nye mål etter hvert som de viser progresjon.

 

Vi får være veldig mye ut og jobbe praktisk med det vi har gjennomgått i klassen. I tillegg til å få et godt tilrettelagt undervisningsopplegg. Ola Engelien Skaug

 

‐ Det er jo dette som er målet, sier Emil Vasveen fornøyd, mens Jonas Grøterud følger med på at han ikke legger seg til noen dyre uvaner.

Etter en drøy halvtimes busstur, med obligatorisk innlagt allsang, skal elevene til skogs for å øve på det de har lært på skolen. Noen blir sendt ut med ryddesag, andre med motorsag, mens noen får klave og målebånd for å øve seg på å bedømme virkeskvaliteten.

I skogen møter vi dessuten Jonas Grøterud og Lars Gudbrand Hoff, som begge er skogsmaskinoperatører og tidligere elever fra nettopp Lena-Valle. I dag jobber de for Lunde Skog, hvor dagens elev Emil Vasveen fra Skreia har utplassering. Han får derfor lov til å forsøke seg litt bak spakene på lassbæreren.

‐ Det er jo dette som er målet, smiler Even fornøyd, mens Jonas Grøterud følger med på at han ikke legger seg til noen dyre uvaner. Jonas kan fortelle at det ofte blir lange arbeidsdager – gjerne 10-12 timer i skogen, men har anbefale likevel yrket til Emil av hele sitt hjerte.

‐ Det er en utfordrende jobb, hvor du må kunne alt fra å utføre små reparasjoner på maskinene, via det kunne kjøre både lassbærer og hogstmaskin effektivt og skånsomt til å vurdere virket du skal hogge og sortere. Du må kunne lage gode kjøreveier uten å skade skogen for mye og du må kunne anlegge ei god tømmerlunne. Dessuten må du huske at du gjennom dine valg ofte påvirker økonomien og tømmerverdien videre i næringskjeden. Det som ser enklest og best for deg, er kanskje ikke det beste i sum for økonomien verken til de som eier skogen, eller for skogsentreprenøren, forklarer Jonas.

Emil nikker og følger nøye med på rådene han får. Han skjønner at det er mye å tenke på samtidig.

Fyr på bålet, niste med kaffe på termos. Slik vil elevene på Lena-Valle gjerne ha skoledagen.

 

Det er mange fagfelt skogbrukselevene skal igjennom på et knapt år. De skal kunne håndtere motorsag, ryddesag og traktor med vinsj. Etter hvert skal de også kunne kjøre både lassbærer og hogstmaskin slik Jonas akkurat beskrev det for Emil. De må lære å planlegge drifter, å vedlikeholde en skogsbilvei.

Før de slipper til i maskinene må de kunne det grunnleggende om skogens biologi og vegetasjon, om foryngelse, ungskogpleie og skjøtsel av skogen. De må kunne den norske miljøstandarden (PEFC), og de må ikke minst ha helse, miljø og sikkerhet, helt fremst i pannebrasken, så det ikke går galt når de slippes løs med sager og maskiner. Litt må de også kunne om økonomi, effektiv drift og god forvaltning av skogens ressurser.

‐ Det sier seg selv at elevene ikke blir utlært i alt om skogen på den korte tiden vi har til disposisjon, men tilbakemeldingene vi har fra næringa tilsier at vi har lyktes godt med å få til et felles samarbeid som gir elevene det den bakgrunnen de trenger, sier Trond Nordraak fornøyd.

 

Jeg vil først gå Vg3 studieforberedende, slik at jeg kan søke meg videre til en høyskole eller et universitet når jeg er ferdig på Lena-Valle. Å ta fagbrevet gjør jeg eventuelt etter Vg3. Marie Stensby Hagen

 

– Jeg vil først gå Vg3 studieforberedende, slik at jeg kan søke meg videre til en høyskole eller et universitet når jeg er ferdig på Lena-Valle. Marie Stensby Hagen.

De aller fleste av guttene på skogbrukslinja har mål om å ta fagbrevet og komme seg ut i en skogsmaskin så raskt de bare kan. Marie Stensby Hagen derimot har litt andre planer.

‐ Jeg vil først gå Vg3 studieforberedende, slik at jeg kan søke meg videre til en høyskole eller et universitet når jeg er ferdig her, sier hun.

Å ta fagbrevet gjør hun eventuelt etter Vg3. Dersom det blir høyere studer er Marie ikke helt sikker på hvilken retning hun vil velge.

‐ Jeg oppdager jo stadig nye fagområder som frister meg, sier hun. I forrige uke var vi for eksempel ute med en biolog ut for å lære om PEFC Norsk Skogstandard, og da fikk jeg forståelsen av at biologer også kan jobbe mye utendørs. Jeg fryktet de var mest inne og i laboratorium, mens jeg vil helst vær ute i friluft, slår hun fast.

Både skogfag, biologi og utmarksstudier frister den unge jenta, som valgte å søke seg til skogfag nettopp fordi hun er interessert i friluftsliv, jakt og vilt.

‐ Jeg har jo litt tid på å bestemme meg. I mellomtiden tar jeg et ekstra mattekurs i år og kanskje et ekstra kurs i kjemi neste år, forteller hun.

Dermed vil hun ha det formelle på plass for å gå videre på en naturfaglig bachelorutdanning. Det er ikke alltid like enkelt for en 17-åring å ta stilling til alle valgmuligheter og framtidsplaner, men en ting er Marie og guttene rundt henne sikre på – akkurat i dag: «På skogen vil je væra, ja på skogen vil je bo».

Elevene trives aller best i nærheten av en skogsmaskin. Bak f.v.: Simen Espelien, Even Hansebakken, Marie Stensby Hagen, Vebjørn Hilmen og Mads Øverstuen. Foran f.v.: Trond Nordraak (lærer), Lars Gudbrand Hoff og Jonas Grøterud (begge fra Lunde Skog AS), Ola Engelien Skaug, Øyvind Bjørnstad (skjult), Audun Nyseth, Simen Elveland Fauske, Emil Vasveen og Ole Petter Bruvik (lærer).