Sats på skogen - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Sats på skogen

Nøkkelen til et aktivt skogbruk er et godt utbygd skogsbilvegnett, sa Per Skorge til næringskomiteen under høringen om statsbudsjettet denne uken.

access_time Publisert

Skorge viste til at Norge har satt seg ambisiøse mål i arbeidet med å redusere klimautslippene, som betinger store endringer i norsk næringsliv. Det viktige spørsmålet som vi må stille oss, er hvordan norsk næringsliv kan bidra til at vi når klimamålene?

Ambisjonsnivået må økes

Skorge understreket at vi har et betydelig virkemiddelapparat for å stimulere til grønn omstilling, men at investeringsnivået i fastlandsindustrien likevel ligger på et stabilt lavt nivå på knapt 30 mrdr kroner pr år. Dette utgjør skarve 15% av investeringsnivået i oljesektoren.

Skal vi få til et grønt skifte må det skiftes gir og det må settes klare ambisjoner om å øke investeringsnivået. I første omgang bør ambisjonsnivået være at investeringsnivået i fastlandsindustrien økes med 50%. Virkemiddelapparatet og skattesystemet må innrettes slik at ambisjonen nås, sa Skorge.

Skorge oppfordret komiteen til å sette et mål om at vi i Norge skal klare å foredle et volum minst tilsvarende årlig hogstvolum, det vil si i overkant av 11 mill m3. (2019-tall).

Skog som klimatiltak

Netto binding av CO2 i skogen tilsvarer halvparten av det årlige norske utslippet, ca. 25 mill. tonn. Dette skyldes i stor grad aktiv skogplanting på 50- og 60-tallet og at skogarealet øker.

Det er avgjørende at karbonlagring i skogen ikke blir oppfattet som et gratisgode som det ikke trengs å satses på. Det er utmerket med månelandingsprosjekt som «Langskip», men det må også satses på tiltak som vi vet virker. Klimatiltak i skog er i tillegg svært kostnadseffektive tiltak. og de fleste tiltakene har en kostnad på mellom 100 og 200 kr pr tonn CO2. Tilskudd til skog, klima og energitiltak er i forslaget til budsjett økt med 5,8 mill kroner, men denne posten ble kuttet med 10 mill kroner for 2019. NSF ber næringskomiteen bidra til at posten øker med 5 millioner kroner ut over budsjettframlegget, sa Skorge i høringen.

De midlene skogbruket får gjennom midlene fra Landbrukets utviklingsfond (LUF-midlene) over jordbruksavtalen er uendret for 2021. Beløpet i framlegget er 257 mill kroner. Dette er den største og viktigste posten for tilskudd til investeringer i skogen. Skorge oppfordret næringskomiteen til å understreke hvor viktig skogbrukstiltakene er for framtidig oppbygging av skogressursen og binding av CO2, og at dette må ligge til grunn for prioriteringene i jordbruksforhandlingene i 2021.

Skogsbilveier og tømmerkaier

I 2019 var bevilgningen på 92,3 millioner kroner og posten har blitt redusert med nesten 20 millioner på to år. NSF ber komiteen medvirke til at posten økes med 30 mill kroner for 2021.

 Et godt utbygd skogsvegnett er nøkkelen til et aktivt skogbruk og bruk av moderne tømmerbiler. Flere og bedre skogsveger er en forutsetning for økt ressursutnyttelse, økt verdiskaping og for at skogen skal kunne utnyttes aktivt som klimatiltak, sa Skorge.