Innlandet må utvikle grønn næring fra skogen – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Innlandet må utvikle grønn næring fra skogen

- Vi må foredle mer i Innlandet. Skogbruket står sterkt og vi har store muligheter til å øke foredlingen av trebaserte næringer, men vi må handle raskt og posisjonere oss, sa fylkesmann Knut Storberget i Hedmark, da han åpnet Skogsymposium på Elverum i dag.
Av: Åsmund Lang
access_time Publisert

Storberget var opptatt av at næringen og offentlige instanser må samarbeide tett for å ta en offensiv rolle i utvikling av nye grønne næringer i innlandet i framtida.

– Vi er gode på foredling i Norge, og særlig i Innlandet. Vi har kunnskaper og et fortrinn innenfor primærnæringen. I skogbruket er Hedmark det største skogfylket og avvirker rundt 40% av hele den norske produksjonen. Det må vi utnytte, og ta en framtredende rolle i omstillingen til en grønn økonomi. Framskrivninger viser at vi har et potensiale for å skape rundt 20 milliarder i verdiskaping og 25 000 nye arbeidsplasser. Jeg ser at en del andre områder i Norge er i ferd med å gjøre grep som ikke vi gjør. De har både næringen, kapitalen og politikerne på plass allerede. Vi er derfor nødt til å gå sterkere inn i det. Vi har de beste forutsetningene og må ikke skusle bort den muligheten vi har nå, sa Storberget.

Planteforedling er svaret på mange utfordringer

Isabella-Bergkvist_web
Isabella Bergkvist er programsjef hos Skogforsk.

Etter Storberget var det den svenske forskeren Isabell Bergkvist, programsjef i Skogforsk som fikk fortelle om hvordan særlig forskning og utvikling av frø og skogplanter kan gi bedre framtidig plantemateriale, som både gir økt tilvekst og mer robuste planter, blant annet for å møte framtidens klimaendringer.

– Noe av utfordringen er at det tar tid å utvikle et bedre frø- og plantemateriale. I Sverige har vi jobbet med planteforedling siden 1920-30-tallet. Vi er nå i ferd med å ferdigstille tredje generasjon plantemateriale. Disse vil ved optimal produksjon kunne gi rundt 35% bedre tilvekst enn det opprinnelige materialet. Utfordringen er at vi ikke har mengder av dette materialet. Derfor bør en strategi være å bruke dette foredlede plantematerialet på de beste bonitetene og områdene, samt å kanskje plante litt mindre tett enn man gjør i utgangspunktet, slik at vi ikke sløser dem bort i den første ungskogpleien, var hennes råd.

Hun snakket videre også om betydningen av å drive en aktiv skogskjøtsel, både med ungskogpleie og tynning for å få mest mulig ut av de framtidige skogressursene.

– Vi opplever et paradoks med at mange skal bruke skogen til en rekke nye produkter, samtidig som naturvernsiden vil båndlegge stadig flere og større arealer. Alt dette peker i retning av at vi må produsere mer og bedre skog på de arealene vi har til disposisjon for framtidig skogproduksjon. I det perspektivet blir både planteforedling og bedre skogskjøtsel viktige tiltak, konkluderte hun.

Laboratoriebasert planteforedling

Johanna-Calsson_web
Johanna Carlsson er frøspesialist i Svenska Skogsplantor.

Johanna Carlson, som er frøspesialist i Svenska Skogsplantor, fortalte hvordan de via laboratorebaserte forsøk forsøker å få fram foredlet plantemateriale raskere og bedre enn via frøfordeling på naturens vis.

Lykkes vi med dette kan vi kanskje produsere fordelet frø i løpet av 2-5 år, mens å produsere via den naturlige prosessen stort sett vil ta minimum 20 år, forklarte hun.

 

 

Slik bekjemper vi granbarkbillene

Bjørn Økland, seniorforsker ved Nibio, holdt foredrag om barkbillen. Han kunne fortelle at man foreløpig i 2019 ikke har sett tilløp til de store barkbilleangrepene man kunne fryktet etter den varme og tørre sommeren i fjor. – Trolig skyldes dette at vi ikke hadde en stor overvintrende populasjon inn i 2018, forklarte han.

Bjørn-Økland_web
Bjørn Økland er seniorforsker ved Nibio.

Om et stort barkbilleangrep skulle oppstå, hadde Økland tre gode råd til skogbruket i Norge.

  1. Ikke la grovt hogstavfall ligge igjen i skogen og ikke la hele tømmerlunner ligge i den største barkbillesesongen. Få tømmeret ut av skogen før det blir angrepet.
  2. Hogsmaskinene kan gjerne være litt «hardere i klypa» og barke trærne mer enn de gjør til vanlig. Da reduseres sjansen for at barkbillene etablerer under barken på tømmeret, forklarte han.
  3. Gå gjerne på befaring i skogen. Finner du angrepne trær, sørg for at disse blir avbarket, destruert og brakt ut av skogen, slik at man fjerner grunnlaget for en større framtidig populasjon, sa han.

I tillegg mente han at man bør være oppmerksom på økt vindfall på store hogstflater, året etter hogsten. Slike vindfall er optimale habitat for stor granbarkbille. Gjør noe med slike vindfellinger, så ødelegger man de beste habitatene for den store granbarkbillen, slo han fast.

Anbefalte bedre skjøtsel og kortere omløpstid

Göran-Örlander_web
Göran Örlander er skogstrateg i Södra Skog.

Göran Örlander, som er skogsstrateg i Södra Skog i Sverige, var invitert for å si hvilken skogskjøtsel han og Södra anbefaler for sine skogeiere med tanke på å få en klimatilpasset framtidsskog. Hans korte og lett optimistiske budskap var at et klimasmart skogbruk i det store og hele er det vi allerede i dag kjenner som god skogskjøtsel.

Han var blant annet opptatt av skogens rolle i klimakampen, og slo fast at Södra for nær 15 år siden justerte sine anbefalinger blant annet med å redusere omløpstiden på skogen før hogst og å gjøre en ekstra innsats både på ungskogpleie og tynning for å sørge for at skogen vokser optimalt og blir kvalitetsskog raskere enn før.

– Dette gir både bedre skogbruk og bedre klima gjennom at ung og voksende skog binder med CO2 enn hva skogen gjør de siste årene før hogst, ved tradisjonell omløpshastighet, sa han.

Örlander var opptatt av at skogen har en viktig rolle i klimakampen, og at det viktigste virkemidlet i den forbindelse er at fiber fra skogen i størst mulig grad brukes til å erstatte fossilbaserte innsatsfaktorer.

– Gjør vi det er fotosyntesen og skogbruket en svært kraftig faktor i kampen om et bedre klima i framtiden, sa han.

Bedre frø til furuskogbruket

Arne-Steffenrem_web
Arne Steffenrem er forsker ved Skogfrøverket, Nibio.

Arne Steffenrem, forsker ved Skogfrøverket, fortalte om et prosjekt de har etablert for å få fram bedre frø til furuskogbruket, basert på norsk frømateriale.

– I dag importeres det meste av furufrø fra Sverige, men vi jobber nå med å bygge opp nye frøplantasjer. Samtidig vil vi øke vår forskning på frøutvikling, slik at vi på sikt har mål om å få nasjoalt dyrkede frø også til framtidige furubestand, fortalte han. Å bygge opp frøplantasjer og få ferdig foredlet frø til bruk fra disse er dog en langsiktig strategi, og Steffenrem kunne ikke love norske skogeiere frø fra dette forsøket før rundt 2050.

I mellomtiden forsøker vi på ulike måter å få til et samarbeid med svenskene, slik at vi kanskje kan kutte denne tiden noe, fortalte han, uten å komme med konkrete løfter. Han roste samtidig både Mjøsen og Glommen Skog for aktiv deltakelse i prosjektet og for å ha bidratt til å finne egnede områder til forsøksfelt.

Tips om ungskogpleie

Lars-Erik-Engebretsen_web
Lars Erik Engebretsen er skogbruksleder i Glommen Skog.

Lars Erik Engebretsen, som er skogbruksleder i Glommen Skog, slo et slag for økt ungskogpleie i de norske skogene. Han innledet med spørsmålet: Hvorfor skal vi drive med ungskogpleie, og svaret selv med fire konkrete fordeler:

  1. Ved å bruke riktig treslagssammensetningen, får vi utnyttet marka best mulig til det treslaget som egner seg best akkurat der. Det gir økt sunnhet og stabilitet i bestandet.
  2. Vi reduserer treantallet, slik at vi overfører produksjon på færre stammer. Dette gir økt middeldimensjon på trærne, særlig ved første gangs tynning.
  3. Ved å få avstandsregulert tidlig og nok, får vi valgmulighet i den videre skogbehandlingen.
  4. Ungskogpleie øker verdien på framtidsbestandet ved å gi trær med god kvalitet de beste utviklingsmulighetene. Det er rett og slett god økonomi, slo Engebretsen fast.

Fusjonsprosessen

Avslutningsvis på årets Skogsymposium ga administrerende direktør i Glommen, Gudmund Nordtun fortalte om status rundt fursjonsprosessen mellom Mjøsen og Glommen. Helt til slutt fikk konstituert direktør for Mjøsen Skog, Johannes Bergum avslutte konferansen.

Rundt 170 deltakere fikk med seg Skogsymposium 2019 på Scandic Elgstua i Elverum.