Det grønne skiftet kommer, men det må bli lønnsomt – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Det grønne skiftet kommer, men det må bli lønnsomt

Politikere, det offentlige og privat næringsliv samlet seg på årets Østerdalskonferanse i Elverum. Skognæringen står sterkt i hele regionen og preget også konferansen. – Det grønne skiftet gjelder hele menneskeheten og det er ikke til […]

Av: Roar Ree Kirkevold
access_time Publisert

Økonomiprofessor, tidligere statsråd, skribent og styreleder i Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, Victor D. Normann var krystallklar i sine meldinger både til skogbransjen og ikke minst til politikere og byråkrater. Det grønne skiftet må komme. Utslippskutt og karbonlagring haster. Dette gir et vell av muligheter for næringslivet, også industri som ikke oppfattes som grønne. Norman uttalte seg som økonom, og la stor vekt på at man måtte bort fra alle de mer eller mindre løsslupne virkemidlene og tiltakene som finnes i dag.

Til syvende og sist er dette et globalt forhold. Med ny president i USA nå, trodde han at første reelle mulighet til å få en samlet global retning kommer om fire år. Da kan USA, EU og Japan bli enige om å innføre en karbonskatt og en importtoll på alle varer som importeres fra land som ikke selv innfører en tilsvarende karbonskatt. I følge Victor D. Norman, er det først når investorene kan basere seg på forutsigbar langsiktighet at det grønne skiftet virkelig kan gjennomføres. Per i dag er det drevet av idealister, og dem er det selvsagt ikke mange nok av.

De siste 7.000 årene har klimaet på jorden vært temmelig stabilt i forhold til tidligere svingninger. ‐ Tilfeldigvis sammenfaller dette med den perioden hvor det har vært mennesker på jorden, sa han. Hvor mye er vi mennesker villige til å gamble på en destabilisering av miljøet?

 

Dette er ingen lek. Det handler om menneskets fremtid, intet mindre. Victor D. Norman

 

Victor D. Norman viste til elbilsalget i Norge. Det å prise utslipp virker. Både folk og bedrifter reagerer på priser.  ‐ Har du tenkt på hvor det ble av hushjelpene, spurte han. De forsvant raskt fordi kvinnelønnen gikk opp, og da ble de for dyre. Hjemmeværende husmødre som hadde maten klar når mannen kom hjem, forsvant også ut i lønnet arbeid. Staten tjente på dette i form av økt samlet skatteinngang. I ettertid kan vi gjerne kalle det kvinnefrigjøring, men det har et helt klart økonomisk perspektiv over seg, hevdet han på selve kvinnedagen.

Victor D. Norman måtte forlate Østerdalskonferansen etter eget innlegg for å reise til USA. Flyreiser setter som kjent tydelige fotavtrykk i CO2-regnskapet.

Skogsjef Per Skaare i Glommen Skog skryter av Østerdalskonferansen. ‐ Det er viktig at det offentlige, politikere og privat næringsliv møtes på denne måten, hevder han. Jeg opplever at skognæringen som næring er lydhøre for politikernes tiltak. Han er enig med Norman i at summen av miljøtiltakene til nå har vært mange, men lite målrettede. Politikerne må ha tydelige langsiktige rammebetingelser for at vi skal kunne benytte skogens ressurser i det virkelige grønne skiftet, hevder han til Skog.no.

‐ Så synes jeg innlegget til professor i entreprenørskap og innovasjon, Jeaneth Johansson og doktorgradstudent Aija Voitkane fra Luleå tekniska universitet om at reell likestilling vil gi bedre bedrifter var interessant. Skognæringen bør ta inn over seg at vi trolig går glipp av mye god kompetanse rett og slett fordi vi ikke klarer å tiltrekke oss flere kvinnelige søkere til stillinger, avslutter han.

Årets Østerdalskonferanse var den sjette i rekken.