Årsmøtet i Vestskog ble preget av historisk gode resultater – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Årsmøtet i Vestskog ble preget av historisk gode resultater

Et historisk godt resultat, både for tømmeromsetningen og økonomisk resultat, gjorde at årsmøtet i Vestskog i hovedsak var godt fornøyd med situasjonen. Priskonkurranse, tidlig hogst, manglende foryngelse og sitka, var blant hovedtemaene i generaldebatten.
Av: Åsmund Lang
access_time Publisert

2017 ble et år preget av historisk gode resultater. I årsmeldingen slår de fast at både hogstkvantum og resultat etter skatt er det høyeste som er oppnådd i andelslaget (innenfor de tre fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane – som i dag utgjør Vestskog).

Totalt omsatte Vestskog i fjor knapt 419.000 kubikkmeter (kbm) tømmer – noe som er historisk rekord og for første gang over 400.000 kbm. Andelslaget har også brukt 2017 til å rydde opp og bygge ned lagrene av vindfallstømmer etter stormene Dagmar 2011/2012 og Nina i 2015.

Også på de økonomiske resultatene passerte Vestskog en historisk milepæl, med et årsresultat etter skatt på 1,8 millioner kroner.

Styreleder Halvor Brosvik var derfor naturlig nok både stolt og glad da han gjennom sin årsmøtetale innledet til debatt. De tekniske detaljene rundt regnskapet overlot han til daglig leder Kjetil Andre Rødland, mens han selv gikk gjennom status både for både hogst, foryngelse og tilstøtende skogtjenester som andelslaget kan tilby. Han tok også for seg de mer overordnede dagsaktuelle næringspolitiske spørsmålene og hvordan næringen nå opplever en gledelig økning i etterspørselen etter massivtre til bygging av både små og store bygg.

Når det gjaldt temaet hogst og foryngelse, gikk Brosvik særskilt inn på dette, og fortalte at andelslaget tidvis blir beskyld både for å hogge skogen for tidlig eller for ung, og at de ikke er flinke nok til å påvirke at skogeierne sørger for å forynge etter hogst.

‐ Vi er klar over at host i tidlig alder skjer nå og da, og at også Vestskog har kjøpt tømmer fra hogst av skog som gjerne kunne vokst seg eldre og blitt mer verdifull om den hadde fått stå noen år til. Selv om jeg vil slå fast at det er opp til skogeierne selv når de ønsker å hogge, så har styret og administrasjonen i felleskap brukt 2017 til å utvikle en egen matrise for når skogen er hogstmoden, og når den helst bør få stå ei stund til.

‐ I denne matrisen har vi ut fra definerte kriterier laget en inndeling med rød, gul og grønn sone, hvor grønn sone tilsier at skogen er hogstmoden, gul sone tilsier at skogen er innenfor PEFC-standardens minstekrav, men at Vestskog må forplikte seg til å gi gode råd og å dokumentere sin rådgivning før vi inngår kontrakt om å omsette dette tømmeret. Rød sone tilsier at skogen er for ung og dersom det skal produseres skog på arealet i framtiden, så bør denne ikke hogges. Skal arealene omdisponeres, kan vi hogge, men vi skal ha vurdert dette nøye og kunne dokumentere både arealskiftet og at vi har vurdert situasjonen godt før vi inngår kontrakt, forklarte han.

Han understreket igjen at verktøyet først og fremst er rådgivende, og at det er skogeiers beslutning å hogge.

‐ Men vi i Vestskog skal i alle fall sikre oss at vi har informert godt og gitt skogeieren våre beste råd. Dessuten skal alt vi gjør være skriftlig og etterprøvbart, slo han fast.

De rundt 40 delegatene fra valgkretsene i Vestskog var i hovedsak fornøyd med administrasjonen og styrets innsats gjennom 2017.

 

Med historisk gode resultater både på tømmeromsetning og årsresultat, var det naturlig nok ikke flengende kritikk som ventet under generaldebatten på årsmøtet. Stemningen blant de rundt 40 delegatene fra valgkretsene var i hovedsak god, og det var få kommentarer eller spørsmål til både styreleders tale og resultatet.

Den eneste som våget seg frampå med noen utfordringer for styret å ta tak i for framtida, var Ottar Jone Rusdal fra Bjerkreim/Eigersund Skogeierlag, som var bekymret over at Vestskog var i ferd med å få et dårlig rykte blant skogeierne i Lund kommune – sør i Dalane i Rogaland.

‐ Her lengst sør i Vestskogs nedslagsfelt merker vi en tiltakende konkurranse der både AT Skog og Nortømmer tar oppdrag, særlig gjennom å overby Vestskog på tømmerpris til skogeier. Med de tømmerprisene Vestskog operer med i dag, er vi i ferd med å bli satt helt på siden, sa han. Han viste også til noen uheldige episoder i forbindelse med tømmerkjøp- og oppgjør som han mener har vært dårlig håndtert av Vestskog, og oppfordret styret til å gjøre noe med situasjonen i Lund – som han karakteriserte som kritisk.

‐ Jeg vil gjerne ha svar på hvorfor Vestskog tilbyr så vidt mye lavere priser enn konkurrentene i Lund, all den tid driftsforholdene jo må være like for oss og våre konkurrenter i området. Jeg reagerer også på at Vestskog nærmest konsekvent betaler mindre for tømmeret enn i landet for øvrig. Jeg er klar over at vi har dårlige veier og krevende driftsforhold, men dette forklarer ikke hele prisdifferansen, mente Rusdal.

‐ Får vi ikke bedre konkurransekraft når det gjelder tømmerpriser, er jeg usikker på om laget har noen fremtid. Hvis vi ikke ønsker å sitte rolig og se på at konkurrentene stikker av med alt tømmeret tror jeg vi må gjøre en ny analyse av egen organisering. Kanskje bør vi vurdere større enheter, som for eksempel å fusjonere med AT Skog, eller kanskje også ta opp igjen ideen om å etablere en felles samvirkeorganisasjon for hele landet, sa han.

Ottar Jone Rusdal fra Bjerkreim/Eigersund skogeierlag var den som hadde de tydeligste utfordringene til styrets jobb i 2018.

Svar på disse utfordringene

fikk han først av Ketil Andre Rødland, som redegjorde for hvordan administrasjonen ser på håndteringen av de situasjonene som Rusdal tok opp.

‐ Jeg mener vi har erkjent feil i noen av disse sakene og gjort et arbeid i å rydde opp. I ett av disse tilfellene har vi inngått avtale med skogeieren og gjort opp. Flere av disse ligger nå nokså langt tilbake i tid, så at de fortsatt skal henge ved oss og gi oss et dårlig rykte i Lund er i beste fall trist, sa han.

Fra styret svarte både leder Halvor Brosvik og styremedlem Jakob Hammer, som begge slo fast at ønsket om en felles skogeierorganisasjon for hele landet i øyeblikket bare framstår som en vag ønskedrøm og ikke noe styret for alvor vil bruke tid på framover.

‐ Samtidig ser vi i styret at verden endrer seg raskt, og at trenden går i retning av større og større enheter for å være konkurransedyktige. Det var således på høy tid da vi i 2015 fusjonerte Vestskog med SF Skog. Vi i styret følger nøye med på situasjonen og hvorvidt det kan være på tide å gå videre. Uten at det foreligger konkrete planer om det nå, kan det være at en ny fusjon, for eksempel med AT Skog kan komme raskere enn du aner, sa Brosvik.

Han understreket samtidig at dette uansett er et viktig signal fra årsmøtet, som styret tar med seg i det videre arbeidet.

Både administrasjonen og styret forsikret også at de følger nøye med på konkurransesituasjonen både i Lund og i andre deler av Vestskog.

Kjetil Andre Rødland er daglig leder i Vestskog.

‐ Prisene våre er basert på driftsforholdene på Vestlandet, med en soneprising ut fra transportetappen og et solidarisk prinsipp innenfor skogeiersamvirket om å gi noe utjevning mellom de områdene som ligger nærmest industrien og de som har lengst transportvei til industrien. Dette kan til tider skape et prisnivå som gjør oss mindre konkurransedyktige særlig i de områdene som ligger nærmest industri, som for eksempel i Lund. Vi må se på hva vi kan gjøre for å redusere prisgapet, og i tillegg også jobbe videre med å effektivisere og kutte kostnader der vi kan, slik at vi over hele området belaster tømmerstokken med minst mulig kostnader, sa Kjetil Andre Rødland.

Videre i generaldebatten var Ivar Tangerås fra Sauda/Suldal skogeierlag og mange med ham bekymret for økt press på skogeiernes ressurser og råderett, både fra storsamfunnet som ønsker å bygge boligområder, hytteområder og infrastruktur, og fra særinteresser som ønsker å båndlegge skogen på grunn av miljøhensyn eller til friluftsliv.

‐ Vi er i ferd med å bli husmenn på egne eiendommer, slå Tangerås fast.

Han var også bekymret over forslaget fra regjeringen om å forby planting av sitka i framtiden, og opptatt av at Vestskog må ta en mer aktiv rolle i forhold til å begrense for tidlig host av skog. Han mente også at Vestskog bør innføre en premiering av skogeiere som hogger og kjører fram tømmer selv.

‐ Ikke nødvendigvis for at dette er viktig for hogstkvantumet, som han sa, men fordi det vil stimulere skogeiernes interesse for egen skog og egne ressurser og for å øke rekrutteringen til skogbruket.

Åsmund Bakka, også han fra det nyfusjonerte laget Sauda/Suldal skogeierlag, etterlyste mer hogst og omsetning av furu.

‐ Jeg driver selv et sagbruk hvor jeg skjærer furu, og det er fortvilende å bo i en furupreget kommune, men likevel ikke få tak i nok furu, sa han.

Janne Bolstad fra Voss skogeierlag etterlyste en kommunikasjonsstrategi for å bedre dialogen og informasjonen fra administrasjonen og styret ut til medlemmene og lokallagene.

Styret lovte å ta med seg alle signalene, og å jobbe videre med disse i 2018.

Etter generaldebatten, sto intern organisering som egen sak på årsmøtet. Dette handlet i hovedsak om hvordan man kan øke aktiviteten i de lokale skogeierlagene, samt om intern organisering og økonomisk fordeling mellom lokale skogeierlag opp mot valgkretsene – herunder hvordan man best sikrer de ulike områdene en riktig og rettferdig representasjon til Vestskogs årsmøte. Her ga delegatene tilbakemeldinger på spørsmål de har fått på forhånd, og temaet ble debattert litt under årsmøtet, uten at det ble fattet vedtak. Styret tok med seg tilbakemeldingene og signalene inn i en organisasjonsprosess de vil kjøre videre, fram mot årsmøtet i 2019.