Et budsjett på det jevne - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Et budsjett på det jevne

Statsbudsjettet for 2021 innebærer ingen store nyheter for skognæringen.

Det er i stor grad preg av «business as usual». Skogeierforbundet vil imidlertid løfte fram regjeringens positive omtale av skog i budsjettet.

Vi har glad for at regjeringen anerkjenner skogens viktige betydning i klimasammenheng. Skogen fungerer som et karbonlager, ved at den binder CO2. Samtidig kan tømmeret brukes til å erstatte fossilbaserte produkter eller fossil energi. Vi er helt på linje med regjeringen som omtaler skogtiltak som en «vinn-vinn-situasjon», gjennombåde karbonfangst og alternativ til sement, plast, og fossil energi, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

Klimatiltak i skog

Av de positive sakene i budsjettforslaget er nettopp klimatiltak som tettere planting, gjødsling og planteforedling økes med 5,79 millioner kroner.

Det er imidlertid ingen midler til planting av klimaskog, altså planting av skog på gjengroingsarealer. Saken er ikke engang omtalt av Klima- og miljødepartementet, og det er vi svært skuffet over. Klimaplanting av skog er et viktig tiltak, som prioriteres høyt av blant annet av mange andre land, inkludert EU. Derfor er det med undring vi registerer den manglende oppfølgingen, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

KARBONNEGATIVT KRETSLØP: Skogplanting og bioenergi med karbonfangst og -lagring er to tiltak som bidrar til å fjerne CO2 fra atmosfæren.

Når det gjelder de mest relevante bevilgningene for skogbruket, kan vi merke oss at det er foreslått er foreslått 122,3 millioner kroner til verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket, noe som er status quo fra 2020 (122,2 millioner kr). En positiv endring er at Utviklingsfondet i skogbruket har fått en økt ramme fra 3,5 millioner til 4,97 millioner kroner.

Bruprogrammet

Vi har også merket oss at det er nedgang i bevlignigen som skal gå til å utbedre flaskehalser på fylkesveiene (bruprogrammet). For 2021 er det foreslått 20 mill. kroner, noe som er en nedgang sammenlignet med 2019 og 2020 hvor rammene lå på hhv. 25 og 25,8 mill. kroner.  Forutsetningene i NTP 2018-29 var at det skulle bevilges 50 mill. kroner årlig med like store beløp i 6 år, til sammen 300 millioner kroner.

Utbedring av bruer er et effektivt tiltak for å øke lønnsomheten til skog- og trenæringen, understreker Skorge.

Steinsbrua i Aremark har vært en stor flaskehals for skognæringa. Nå er den forsterket.