Høyere klimanytte i skog hvor det drives skogbruk - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Høyere klimanytte i skog hvor det drives skogbruk

Boreal skog som brukes har høyere klimanytte enn boreal skog som ikke brukes, viser ny internasjonal forskningsrapport.

Skogen får stadig økt fokus som klimaløsning, men hvilken forvaltning som gir høyest klimanytte er et gjentakende diskusjonstema. En ny internasjonal studie bidrar med ny kunnskap inn i debatten. Nå har nemlig 25 forskere fra seks ulike land sammenstilt informasjon om vekst og karbonlagring i den boreale skogen som strekker seg rundt hele den nordlige halvkule. Forskningen baseres på skogdata fra Alaska (USA), Canada, Russland, Finland, Sverige og Norge.

Den boreale skogen står for 30 prosent av det globale skogarealet, og utgjør et av de største landbaserte karbonlagrene på jorda. Det kjølige klimaet gjør at vekst og omdanning går relativt sakte, noe som har ført til oppbygging av et høyt karbonlager i jorda sammenlignet med de tropiske skogene, hvor mesteparten av karbonet er lagret i biomassen over bakken.

Det er stor forskjell i forvaltningen av den boreale skogen. Store deler av skogene i Russland og Canada er lite påvirket av skogbruk, og i Alaska benyttes svært begrensede arealer til uttak av trevirke. I Norden er derimot skogene langt mer påvirket av hogst og intensivt skogbruk over flere hundre år. På tross av stor variasjon i bruk, varierte det gjennomsnittlige karbonlageret i trærne ganske lite mellom landene i den undersøkte perioden (1990-2017).

Det er derimot tydelig variasjon i hvorvidt skogene bidrar til økt binding av karbon eller ikke. Selv om høy hogstaktivitet har medført fjerning av betydelige mengder karbon fra skogen i den undersøkte perioden, har karbonlagret i de nordiske landene økt med 35 prosent i tilsvarende periode. I de boreale skogene i Canada og Russland, som har vesentlig lavere prosentvis hogstuttak, har ikke karbonlageret forandret seg noe særlig i perioden. Her har opptaket i skogen blitt matchet av utslipp fra skogbranner, som påvirker en vesentlig større andel av skogen årlig (0,5-0,6 prosent) enn hva som er tilfellet i de nordiske landene (0,01%). I Alaska har skogbranner gitt såpass stor påvirkning at det har vært et netto utslipp fra skogen i perioden.  

Resultatene viser at skog som brukes trolig har et større potensial til å binde mer karbon fremover, enn skoger som ikke blir brukt. På tross av høyt uttak av virke, har land med intensivt skogbruk nå et tilsvarende karbonlager per arealenhet som mindre intensivt brukte skoger, og lageret øker.

I tillegg til karbonlageret i skogen, understreker forskerne på at det er viktig å ha et helhetlig syn på skog og skogbruk når man vurderer klimanytte. I tillegg til høy karbonbinding, bidrar skoger som hogges og skjøttes med tømmer som kan brukes til å erstatte mer energiintensive og/eller fossilbaserte produkter. Treprodukter bidrar også til forlenget lagring av karbon. Alt dette må telles med når man vurderer klimanytten av ulik forvaltning av skogen.

Hele rapporten kan du lese her.