Gode utsikter for fuglejakta i Sør-Norge - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Gode utsikter for fuglejakta i Sør-Norge

Etter mange magre år for rypejegerne i Sør-Norge er utsiktene bedre enn på lange tider. Rypejakta er selve folkejakta i Norge, men bakteppet er bestander som har potensial for store svingninger.

Av: Anders Hals
access_time Publisert

Norsk institutt for naturforskning (NINA) bruker nå betegnelsen kjempeår for å beskrive forholdene forut for årets jakt.

Men en skal også ha i bakhodet at en slik situasjon som årets kun illustrerer det voldsomme potensialet for vekst som finnes i rypebestander gitt at alle faktorer som gir ei vellykket hekking og en vellykket kyllingperiode, drar i samme positive retning.

Et forskningsprosjekt på rype som ble kjørt i Østerdalen for noen år siden konkluderte bl.a. med at der en i et topp rypeår kunne skyte 25 ryper, i et bunnår kanskje bare kunne ta en eneste fugl – altså forholdet 25:1. Og det er kanskje der vi er i år.

De gode utsiktene er blitt bekreftet via takster som er gått i august – 8 000 km med takstlinjer, og av turfolk og andre som alle har sett mye fugl. Dette gjelder så vidt vi skjønner både li- og fjellrype.

Årsakene er flere. Den tørre, varme sommeren som bl.a. har ført til lite mygg, har imidlertid ikke ført til mangel på insekter som er kyllingenes hovedføde de første to-tre ukene.

Samtidig har det vist seg å være brukbart med smågnagere, og det har bevirket at rovvilt har beskattet dem i stedet for å gå på rypekyllinger. Denne sommeren er det således  i følge NINA-forsker Erlend B. Nilsen, målt tettheter som er blant de høyeste som er registrert den siste ti-årsperioden.

Dette er situasjonen i Sør-Norge. Nordover er det litt mer blandet, men også der meldes det om en jevn oppgang i bestandene.

For rypenes nære slektninger i skogen – orrfugl, storfugl og jerpe, er situasjonen mer variert. For disse er kanskje heller ikke takstmaterialet så omfattende, men stedvis er det etter det som meldes inn, slett ikke verst. Det ser imidlertid ut til at de tre nevnte skogshønsartene gjennomgående har reagert mer negativt på fraværet av bl.a. mygg som følge av den tørre sommeren.

Hvis du lurer på hvordan utsiktene er i «ditt» terreng eller på dine kanter av landet, kan du gå inn på noe som heter Hønsefuglportalen hvor det aller meste av det som er gjort av takseringer blir lagt inn og lagret. Portalen eies og drives av NINA, og den brukes flittig av rettighetshavere og offentlig forvaltning på ulike nivåer.

Takstene utføres av frivillige med stående fuglehunder langs over 8 000 km med forhåndsdefinerte takseringslinjer gjennom hele august måned. Nå i sommer ble det utført takster i 187 områder i 80 kommuner langs 2 677 takstlinjer. Under takstene ble det gjort 8 332 observasjoner av fugl og sett totalt godt og vel 49 000 ryper – li- og fjellrype sett under ett.

 

Kilde: NINA