Fyrer kyllingfjøsene med flis - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Fyrer kyllingfjøsene med flis

For fem år siden la Jo Pollestad på Jæren opp vannbåren varme med fliskjele til kyllingfjøsene sine. – Jeg har fått en mer økonomisk og mer klimavennlig varmeproduksjon, som også gir bedre dyrevelferd, sier han.

Av: Åsmund Lang
access_time Publisert

– Innovasjon Norge har sammen med Fylkesmannen i Rogaland og i Hordaland tatt initiativet til prosjektet «Gardsvarmeanlegg Vestlandet», der målet er å få flere bønder til å skifte ut fossile energikilder med fornybar biovarme av skogsråstoff på gården. Siden kyllingproduksjon er særlig varmekrevende, har Fylkesmannen i Rogaland valgt å legge ekstra oppmerksomhet på varme til kyllingfjøs, men prosjektet er åpent for alle som vil vurdere en fornybar og klimavennlig varmeproduksjon på gården sin, forteller, Elisabeth Schmidt. Hun er skogfaglig rådgiver hos Fylkesmannen i Rogaland.

Tenkte først naturgass

Jo Pollestad på Bekketun gård i Hå kommune i Rogaland la om fra gass til flisfyrt varmeproduksjon for drøyt fem år siden, og framstår nå som et godt eksempel på at dette har være et vellykket bytte både økonomisk, klimamessig og for dyrevelferden.

– Jeg hadde den gangen bestemt meg for å installere vannbåren varme fra en sentralkjele og ut i kyllingfjøsene. Tanken var å bruke naturgass, siden jeg faktisk har rørledninger direkte fra Nordsjøen via Kårstø liggende på gården, men rørleggeren anbefalte meg å vurdere biovarme. Etter å ha grublet litt over den anbefalingen, og finregnet på alternativene, fulgte jeg faktisk anbefalingen, forteller Pollestad.

Tilbyr rådgivning

Karl Ludvig Ådland og selskapet han jobber for, Nærenergi Norge, er eksperter på ulike energiløsninger, og å kostnadsberegne pris på varmeproduksjonen ut fra ulike energibærere. Ådland er nå engasjert som rådgiver i programmet Gårdsvarme Vestlandet, og tilbyr rådgivning til bønder som vil se på sin varmeproduksjon på nytt.

– Jeg har regnet på både investeringskostnad, driftspris og flispriser kontra innkjøpspris for naturgass for flere produsenter, og ser at de vil spare penger over noen år, ved å satse på flisfyrt biovarme. Det framstår jo strengt tatt som et paradoks at det skal være mulig her på Jæren, hvor gassen altså går i rør rett fra Nordsjøen til gårdene, men slik er det faktisk, forteller Ådland.

Pollestad investerte i en flisfyrt varmekjele av merket KSM Multistoker XL med en effekt på 190 kilowatt (kW). Han har lagt opp vannbåren varme til totalt 1300 kvadratmeter kyllingfjøs. Hele investeringen med fyrkjele, matesystem, vannbåren varme og flislager kom på rundt 1 million kroner. Av dette fikk Pollestad dekket 300.000 kroner via Innovasjon Norge.

Totalt produserer Pollestad rundt 300.000 slaktekyllinger årlig. For at kyllingene skal ha det bra bør han ha en jevn varme på rundt 33 grader i fjøset. Det årlige energibehovet utgjør i overkant av 700.000 kilowattimer (kWh). Av dette dekker Pollestad rundt 500.000 kWh med flisfyring, noe som igjen tilsier rundt 1000 kubikkmeter (m3) med ferdig kuttet og tørket flis i året.

Tjener på flisfyringen

Ifølge Karl Ludvig Ådland sine beregninger tjener Pollestad ut fra dagens råvarepriser på gass og flis mellom 20-40 øre per kWh på å fyre med flis. Selv om prisene og de medfølgende innsparingene naturligvis varierer over tid, har Ådland beregnet at prisdifferansen er stor nok til å forsvare investeringen Pollestad gjorde. Han har derfor ingen skrupler med å være ambassadør for prosjektet Gårdsvarme Vestlandet, og å anbefale å legge om fra gass til biovarme for bøndene i Rogaland og Hordaland.

– Min jobb i Gårdsvarmeprosjektet er å bistå med forslag til løsninger, kostnader og vurdering av hvordan dette slår ut økonomisk. Forutsetningene kan være forskjellige fra bruk til bruk og mellom ulike landbruksproduksjoner, men i mange tilfeller ser jeg at biovarme, når man tar med støtteordningene fra Innovasjon Norge, er konkurransedyktig mot andre varmekilder. Har man allerede installert vannbåren varme kan en flisfyr som hovedkilde og gass som reserveløsning være en suveren løsning, sier han.

Også der framstår Jo Pollestad som et talende eksempel.

– Av beredskapshensyn, og for å kunne ta produksjonstopper, har jeg også beholdt gasskjelen, forteller Pollestad. – Den kobler seg inn automatisk dersom hovedkjelen skulle få en stopp, eller om jeg trenger mer varme enn den kan levere. Slik har jeg et fleksibelt og sikkert varmeopplegg som ikke skaper unødige bekymringer, slår han fornøyd fast.

Pollestad er mer opptatt av å drive godt dyrehold og å få overskudd på drifta, enn å telle kroner og øre fra varmeproduksjonen i seg selv, men han er overbevist om at han har spart penger på den flisfyrte varmekjelen.

– Men uten støtten fra Innovasjon Norge hadde det nok ikke blitt fliskjele. Det var den utløsende årsaken til at dette ble økonomisk lønnsomt, bekrefter han.

Pollestad og Håland ved biovarmekjelen som gir vannbåren varme til cirka 1300 kvadratmeter med kyllingfjøs.

Bra for kyllingene

Samtidig er Pollestad opptatt av at redusert kostnad til varmeproduksjonen gir økte muligheter for bedre dyrevelferd. Luften i et kyllingfjøs påvirkes av varme, fukt og utlufting i fjøset.

– Når varmeprisen går ned blir det samtidig lettere å optimalisere luftkvaliteten uten at det går for hardt utover driftsøkonomien. Gode levevilkår for dyrene er den beste investeringen jeg kan gjøre både i forhold til dyrevelferd og det økonomiske sluttoppgjøret, understreker han.

Flisa kjøper Pollestad ferdig tørket og kuttet fra Trygve Håland på Varhaug. Han er entreprenør og leverer flis til varmeproduksjon fra Eigersund via Jæren opp til Sandnes. Slik er det flisfyrte varmeanlegget hos Pollestad også med på å skape inntekter og bedre næringsgrunnlaget for andre bønder på Jæren. Håland eier ikke mye skog selv, men forteller at selv på Jæren er det overskudd av virke som kan brukes til bioenergi. Flisa han leverer til Pollestad er i hovedsak av gran, som har ligget og tørket gjennom en vår- og sommersesong, før den flises.

– Fuktigheten bør være under 40 %, helst ned mot 35 %. Ut over det krever ikke flisanlegget til Pollestad stort, forteller Håland. Tidligere hogg han også en del av virket selv, men nå konsentrerer han drifta om selve flisproduksjonen.

– Jeg kjøper massevirke fra skogsentreprenørene gjennom Vestskog og Nortømmer. Selve flisinga gjør jeg med egen fliskutter, i hovedsak hjemme på gården, forteller han.

Pollestad har tatt i bruk en gammel gjødselkjeller som han har delt i to. Innerst står selve varmekjelen, mens ytterst har han påfylling til en flismater. I tillegg har han et baklager til flisa, før den kjøres inn i materen.

– Jeg får naturligvis noe mer arbeid med flisa, enn med gassen som kommer ferdig fra rør i bakken, men det er minimalt med tid som går med til å holde flisfyren gående. De få timene det tar hver måned betaler seg godt inn, slår Pollestad fast.

Råstoff til selvkost

Selv om Jæren er relativt fattig på skog, synes Elisabeth Schmidt hos Fylkesmannen i Rogaland at det er et poeng at mange bønder selv er skogeiere med tilgang på råstoffet til «selvkost».

– Dersom du eier egen skog og kan hente råstoffet her selv, har du et kjempefortrinn. Da er det garantert gode penger å spare på flisfyring i forhold til andre energikilder, også selv om du setter bort selve flisingen til en entreprenør. Samtidig får du jo gjerne også en bedre skjøttet skog, som vil kaste mer av seg den dagen du skal sluttavvirke, eller kanskje får du ryddet en jordekant før den gror helt igjen, poengterer hun.

God økonomi

Også Olve Sæhlie, som jobber med verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i landbruket hos Innovasjon Norge, mener kyllingfjøsene til Pollestad framstår som et godt eksempel på hvordan man kan bruke bioenergi i en økonomisk og fleksibel varmeproduksjon på gardene i Norge.

– Anlegg som baserer seg på gårdens og nærområdes ressursgrunnlag vil med stor sannsynlighet ha god økonomi i anleggene. Det gjelder å holde kostnadene til transport lave, og å utnytte virke som har lav alternativ verdi. Antallet søknader til verdiskapningsprogrammet for fornybar energi i landbruket har vært rekordstor i 2018 og samlet har det blitt behandlet 175 saker der 155 har blitt innvilget. Det er samlet innvilget 89,1 mill. kr til bioenergianlegg i 2018, forteller han.

For å få tilskudd, forteller Sæhlie videre, må lønnsomheten i anleggene vurderes.

– Tilskuddet som gis vil bli utmålt basert på lønnsomheten i prosjektet, noen saker oppnår ikke tilstrekkelig lønnsomhet og blir derfor ikke innvilget, forklarer han. Han har også et viktig råd med på veien til de som går svangre med planer om å satse på bioenergi.

– Med stor etterspørsel og økte priser på massevirke er det viktig å være sikker på at tilgangen på energivirke er tilstrekkelig. Det er smart å være i forkant og ha en plan for å få tak i nok energivirke, slik at en kan gå vinteren og kuldegradene trygt i møte, råder Sæhlie.