‐ Vi kommer til å beslutte at tømmerterminalen på Rudshøgda skal utvikles og utbygges, sier stortingsrepresentant Tor André Johnsen (Frp).

‐ I tillegg blir det elektrifisering Hamar-Elverum-Kongsvinger med tilsving i Elverum og tilsving i Kongsvinger. Det vil effektivisere transporten og man sparer inn 1,5 time i reisetid på denne strekningen, sier Johnsen.

Totalt settes 6,5 milliarder kroner i Nasjonal Transportplan av til Godspakke Innlandet.

Tor André Johnsen (Frp), Kristian Tonning Riise (H), Magne Rydland (Krf) og Ole Frode Mikkelsgård (V) var samlet på flisterminalen på Rudshøgda i dag for å presenterte den gode nyheten til direktør i Norges Skogeierforbund, Erik Lahnstein og adm. dir i Mjøsen Skog, Erik A. Dahl.

‐ Dette markerer et tidsskille med tanke på effektivitet og utviklingen av nye transportløsninger. Spesielt i Hedmark, men like mye i Oppland fra Gudbrandsdalen og til Valdres vil man se effektene av disse tiltakene, sier direktør i Norges Skogeierforbund, Erik Lahnstein.

Storsatsingen på Godspakke Innlandet vil kunne gjøre at skog- og treindustrien som ønsker å satse framover, nå vil få en vesentlig bedre konkurransesituasjon.

‐ Dette bidrar til å få kostnadene ned og transporten mer effektiv i skognæringen i Innlandet. Dette er noe verdikjeden har stått samlet om, og vi er glad for at dette nå blir politisk prioritert, sier Erik A. Dahl, administrerende direktør i Mjøsen Skog.

Lahnstein understreker at dette vil gi økt næringsaktivitet og økte inntekter i norske bygder:

‐ Vi får flyttet gods fra vei til bane, det er både miljøvennlig, billigere og tidsbesparende. Skogeiere som i dag ikke har økonomisk grunnlag for å drive skogen sin fordi transporten blir for dyr, vil få grunnlag for det, sier Lahnstein.

Den gode mottakelsen fra næringen var godt nytt i politikernes ører:

‐ Det er en fantastisk beskjed å få fra næringa, når de sier at det er flere som ikke har sett det som lønnsomt å drive skogen sin, som vil kunne se den muligheten nå. Det er jo egentlig akkurat det vi har ønsket, sier Kristian Tonning Riise (H), og legger til:

‐ Skog- og trenæringen er i høyeste grad ei framtidsnæring for hele landet. Vi ønsker å vise at vi tar på alvor de ønskene som næringa har hatt for å kunne fortsette å utvikle seg. Det er betydelige summer som nå skal brukes på godstiltak i Innlandet, sier Høyre-politikeren.

‐ Terminalen på Rudshøgda har en god beliggenhet for tømmertransporten i vårt område og Mjøsen Skog har arbeidet i flere år for å få knyttet terminalen til jernbanenettet. Det er derfor gledelig å konstatere at dette nå kommer i ny Nasjonalt Transportplan, sier Dahl.

Markedssjef Håkon Bakken i Glommen viser til det langsiktige arbeidet som er lagt ned forut for nyheten som ble sluppet i dag. Han pekte på at Jernbaneforum Solør-Rørosbanen, med Arnfinn Nergård og Helge Urstrømmen i spissen, i sin tid tok initiativ til å få laget en rapport om elektrifisering av Røros- og Solørbanen. Rapporten ble lagt fram i 2012.

‐ Arbeidet med elektrifisering av de to banestrekningene var en av Urstrømmens hjertesaker i over 15 år. Vi gleder oss over at første etappe nå blir realisert, sier Bakken.

Ny Nasjonal Transportplan gjelder fra 2018-2029. Skog- og trenæringen var derfor spent på å om politikerne kunne gi noen pekepinn på når godstiltakene for Innlandet kan bli satt i gang.

‐ Ny terminal på Rudshøgda vil kunne komme allerede i første periode, sier Johnsen.

‐ Når det gjelder elektrifisering og tilsving er det opp til Bane NOR og er avhengig av framdrift og interne prioriteringer i deres systemer. Det blir nok ikke allerede i første periode, sier Johnsen.

Lahnstein håper likevel planleggingsarbeidet får prioritet:

‐ Elektrifisering og tilsving må planlegges og reguleres, men det har vært en kraftig økning i planleggingsmidlene, sier han, og kom med ønske om at planleggingen kan gå i gang allerede i år eller neste år.

Magne Rydland fra KrF sier de kommer til å presse på:
‐ Skognæringen er den største eksponenten for Det grønne skiftet i Innlandet, og får vi realisert dette nå, som raskt som råd er, vil en oppleve ei verdiskaping i Hedmark, som en ikke har sett maken til i primærnæringen noen gang, sier Rydland.